Drageverksted

Hva gjør at jeg sitter her på en helt vanlig onsdag og fordeler 1000 meter fiskesnøre på 25 doruller? Jo, det gjør jeg for at 24 femteklassinger og 16 afghanske gutter skal få en positiv dag i morgen.

Den siste uka har det nemlig vært mye aktivitet i klasserommet vårt. I tillegg til statistikk og språkforskning har elevene forberedt seg grundig på å holde drageverksted for 24 femteklassinger på Kirkenær skole i Ringsaker.

Utnytte elevenes ressurser

Det er et kjent pedagogisk prinsipp at læring skjer best når man kan bygge videre på sine bakgrunnskunnskaper. Ved å trekke inn elevenes bakgrunn, bygges en bro mellom det kjente og ukjente, og eleven vil ha større mulighet for å tilegne seg nytt stoff. Dette var utgangspunktet når jeg startet å planlegge drageverkstedet. Elevene skal lære norsk gjennom at undervisningen knyttes til elevenes erfaringer og bakgrunnskunnskaper. Gjennom en slik tilnærming vil undervisningen kunne oppleves mer meningsfylt og det vil være mer sannsynlig at de viser engasjement for skolens arbeid. (Vigdis Glømmen, 2014).

Å lage og fly drager er en aktivitet som er kjent blant de fleste afghanere, i alle fall var det en aktivitet som alle elevene mine hadde god kjennskap til. (De har ulik bakgrunn, både religiøst, sosialt og økonomisk).

Jeg har vært opptatt av å legge til rette for at mangfoldet kan benyttes som en del av det ordinære læringsarbeidet, samtidig er det en utfordring å få vist fram denne ressursen til andre når klassen er såpass homogen. Det er viktig at alle elever opplever at de blir inkludert og opplever at deres erfaringer har verdi i fellesskapet (Hauge 2014). Aktivitetene må oppleves som meningsfylte og positive. En elev som opplever at han eller hun har noe å bidra med, og som anerkjennes av andre, vil kjenne seg betydningsfull. Å bli anerkjent for den man er og ha anledning til å vise det, gir tillit til at man har noe å bidra med. Det skaper i neste omgang et ønske om å engasjere seg i fellesskapet og gir motivasjon for læring.(Glømmen 2014).

Vi trengte en samarbeidspartner

For at elevene skulle få denne opplevelsen trengte vi en samarbeidspartner. Hvor kan vi vise fram hvilke ressurser vi sitter på og hvor kan elevene best oppleve at de har noe å bidra med og oppleve anerkjennelse?
Jeg tok kontakt med en barneskole som dessverre ikke hadde tid nå før ferien og det så en stund ut til at vi måtte utsette hele prosjektet, men så kom Kirkenær barneskole på banen og de stilte sporty opp på kort varsel. I morgen skal 16 afghanske gutter lære bort hvordan man bygger og flyr drager.

Mål og planer

Når jeg legger planer for undervisningen tar jeg utgangspunkt i både kompetansemål og ressursene som finnes i elevgruppa.
I læreplanen for grunnleggende norsk står det bl.a at elevene muntlig skal kunne: gi informasjon i ulike situasjoner, samtale med og stille spørsmål om faglige emner, bruke faglige ord og begreper og presentere et fagstoff muntlig med og uten hjelpemidler. Skriftlig etter nivå 2 skal de kunne skrive enkle fagtekster og sammensatte tekster.
I naturfag etter 7 trinn, står det at elevene skal: planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer. Nå er ikke dette en mekanisk leke, men elevene får trening i å planlegge, bygge og teste ut prinsipper for flyging av drager.

Ikke minst er det mye språklæring i dette prosjektet. Hvilke språklige mål er sentrale i opplegget?

• Elevene skal øke ordforråd og kunne sette ord på ulike materialer og deres kvaliteter
• De skal kunne bruke språket hensiktsmessig for å gi instruksjoner
• De skal kunne forklare noen prinsipper gjennom å bruke uttrykk som fordi, derfor
• De skal gradvis tilegne seg et mer fagspesifikt språk. F.eks Fest tre her og her, utvikles til at blomsterpinnen festes med tape diagonalt på plastkvadratet.
  

Hva har vi gjort for å forberede oss

Økta startet med at jeg spurte om alle kunne lage drager. Det ble mye liv og røre når alle gjerne ville forklare. Så fikk de beskjed om at de skulle lære bort hvordan til elever i en femte klasse. Dette syntes de var spennende.
Aller først trengte vi en oversikt over hvilke materialer det var nødvendig å anskaffe. Vi brukte god tid på denne delen. Det var viktig at alle fikk komme til orde og at de var presise med hensyn til hvilke materialer vi trengte. Tråd? Hvilken type tråd, hvilken tykkelse, skal den være tykkere enn sytråd, tynnere enn ullgarn osv? Det oppsto litt diskusjoner underveis om hvilke materialer som egnet seg best, men til slutt hadde vi fått laget en liste over hva vi trengte.

Noen elever fikk i oppdrag å gå rundt i butikkene og samle plastposer, mens en mindre gruppe fikk være med å handle øvrige materialer. Vi testet spennet i blomsterpinner og vurderte ulike tape- og papirkvaliteter i butikken.

Neste økt laget elevene drager som vi skal ha med som eksempler. De laget drager sammen i par og fotograferte prosessen underveis. Disse bildene ble utgangspunkt når vi senere laget en instruksjonstekst i fellesskap på tavla. På ny hadde vi en god klassesamtale. Hva gjorde vi først? Hva heter det når blomsterpinnen festes i to hjørner? Hvorfor skal den ene pinnen være i bue? Hva betyr egentlig balanse? osv.
Elevene kom med forslag, jeg skrev de ned på tavla og en elev skrev de sirlig ned på papir. Jeg har i ettertid satt teksten inn i et Word-dokument med elevenes bilder, men teksten er den samme som vi kom fram til i fellesskap i klasserommet. Her er vår instruksjon til hvordan man leger en drage.

Dessverre har ikke tiden strukket til for å forberede de siste detaljene i klasserommet. Derfor sitter jeg her med 1000 meter med fiskesnøre og jeg gjør det med glede. 🙂

Kilder: Språklig og kulturelt mangfold – en ressurs i opplæring: Vigdis Glømmen 2014
Hauge, An-Magritt 2014: «Den felleskulturelle skolen», Universitetsforlaget

På naturfagsenteret kan du lese mer om drager