Pedagogisk planlegging og tilrettelegging

Det skal ikke være en tilfeldighet om elevene når målet. Det skal være et målrettet og bevisst arbeid som fører fram til målene.

Når jeg planlegger undervisningen tar jeg utgangspunkt i elevgruppa og de målene vi skal nå. Jeg velger tekster og læremidler utfra hvilke mål vi skal nå i stedet for å la læreboka bestemme.

I mine prinsipper for god andrespråksinnlæring legger jeg vekt på å kjenne elevene. Dette er en forutsetning for å kunne planlegge de ulike øktene grundig. Det er stor spredning på elevene i klassen og jeg antar at dette gjelder for mange som jobber i innføringsklasser. Det kommer stadig nye elever inn, mens andre elever flytter. Jeg prøver så langt jeg klarer å la alle elevene jobbe med samme tema, men på ulike nivåer. Tekstene kan ha ulike nivåer, eller arbeidsoppgavene og målene for skriftlig produksjon kan være ulike.

Læreplanen i grunnleggende norsk er delt inn i ferdigheter; lytte/tale, lese/skrive, språklæring samt språk og kultur. Videre er planen delt opp i 3 nivåer. I kartleggingsmaterialet finner man igjen de samme kompetansemålene brutt ned til mer konkrete læringsmål. I tillegg til å følge læreplanen i grunnleggende norsk, prøver jeg å se undervisningen i sammenheng med kompetansemål fra den ordinære læreplanen i norsk.

Det viktigste i planleggingen er å tenke igjennom:

• Hvordan skaper jeg god læring for alle elevene i klasserommet?
• Underviser jeg i alt som vurderes?
• Forstår alle elevene hva som skal læres?

Et eksempel:

Dette er kompetansemålene jeg tar utgangspunkt i når vi skal lese første kapittel av boken Brødrene Løvehjerte. Fra læreplan i norsk etter 10 trinn: samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.
vi finner igjen noe lignende i læreplanen for grunnleggende norsk. Jeg har tatt med noen flere mål fra denne planen også i dette opplegget.

Jeg har videre konkretisert målene slik at elevene forstår hensikten med oppgaven.

Du skal kunne:

• Fortelle om innholdet. Hva handler teksten om?
• Hvem er Jonathan og Karl Løve? Utseende? Egenskaper?
• skrive en tekst om en person som er viktig for deg.
• bygge opp teksten med overskrift, innledning og avslutning.
• finne likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet ditt.
• Lære nye ord og uttrykk

Alle elevene jobber med samme tekst og med samme oppgave. Kravene til tekstproduksjon vil allikevel være forskjellig. Alle elevene skal få utfordringer tilpasset sitt nivå og få nødvendig støtte for å nå målene underveis. Elevene får individuell veiledning og sjekklister for hva de må huske på i teksten sin.

Hvordan skal vi jobbe for å nå målene?

Jeg tenker å la elevene være delaktige i å finne ut hva de må kunne for å utføre oppgaven. Dette er en teksttype som elevene er kjent med fra tidligere, da de skrev om sin beste venn. Hvilke ord trenger vi for å skrive teksten? Hvilke verbtider er det lurt å bruke i en slik tekst?
Jeg legger opp til varierte oppgaver som skal hjelpe og støtte elevene på veien mot målene.
Oppgaven er egentlig en repetisjon av noe vi har jobbet med tidligere, nemlig å beskrive sin beste venn. Den oppgaven kan du lese mer om her.

Vurdering og egenvurdering

Det er også viktig å tenke igjennom hvordan vi vurderer om målene er nådd. Ved å bevisstgjøre elevene i starten på hva som forventes, vil de også letter kunne vurdere sin egen læring. Det er også viktig for læringsprosessen å bli bevisst på hva man faktisk har lært underveis.

Til denne oppgaven planlegger jeg å la elevene bruke sjekklistene og vurdere sitt eget arbeid, men også en medelevs tekst. Jeg vil gi alle mulighet for underveisvurdering og veiledning i skriveprosessen.