Inkluderende forteller-verksted

Det var en gang…. Yekibud, yekinabud 20 ungdommer som skulle lage flerspråklig film. Ungdommene kom fra Afghanistan og fra Norge og til sammen kunne de mange språk og dialekter. Dari, norsk, usbeki, britisk, pashto, urdu og ekte hedmarksdialekt. En onsdag i september startet de prosjektet og mange var nysgjerrige på hva som skulle skje…. Mehda Zolfaqari har ledet ungdommene gjennom en spennende fortellerverksted og nå er 6 elever klare for å gå i lydstudio. 🙂

Mål

Det er vanlig å lese eller fortelle eventyr for barn verden over, noe som fremmer gode lesevaner, gir kjennskap til litteratur og bidrar til verdifulle minner. Skolen er en fin arena der barn og unge kan samles rundt felles fortellinger og oppleve samhold. Vi ønsker å åpne for kulturmøter ved å fortelle eventyr fra forskjellige land.
I samarbeid med Redd Barna og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring har Brumunddal ungdomsskole og voksenpedagogisksenter i Ringsaker startet et spennende inkluderingsprosjekt. Målet er å skape en naturlig arena for samhandling mellom enslige mindreårige asylsøkere og norsk ungdom på tvers av klasser og skoler og vi håper selvsagt også å skape varige relasjoner mellom ungdommene. Les mer her

Etter fortellerverkstedet kom elevene med tilbakemeldinger på prosjektet så langt og flere av elevene nevnte at det var lærerikt, hyggelig og en fin måte å bli kjent på.

Fortellerverkstedet kan knyttes opp mot mål i ulike læreplaner, f.eks norsk men også flere av valgfagene. Vi har hatt fortellerverksted i forbindelse med at elevene skal lage flerspråklige animasjonsfilmer. Utgangspunktet har vært eventyr fra Afghanistan og Norge. Gjennom fortellerverkstedet har elevene fått være kreative og sette sitt preg på fortellingene.

Førforståelse – forarbeid

Vi satte av to og en halv dag til fortellerkurset. Før fortellerverkstedet har elevene fra Afghanistan jobbet mye med eventyr. De har gjenfortalt eventyr fra sin egen barndom i klassen, de har lyttet til og lest norske folkeeventyr og de har fortalt delvis oppdiktdede eventyr på morsmålet sitt med utgangspunkt i bilder. De har også lest eventyr på morsmålet sitt. Gjennom denne prosessen har jeg i samarbeid med Mehda funnet to fortellinger som de skulle jobbe videre med. Det var viktig for meg at elevene skulle ha et forhold til eventyret de jobbet med og det var veldig morsomt å høre eventyr fra Afghanistan med klare paralleller til norske folkeeventyr. Vi endte opp med to ulike eventyr, et som ble fortalt av en elev med pashto som morsmål og et som ble fortalt av en elev med dari som morsmål. De aller fleste elevene har vært ivrige etter å få fortelle eventyr de husker og de kommer stadig vekk og spør om jeg vil høre flere eventyr. Alle elevene har sett på de flerspråklige fortellingene som ligger på Tema Morsmål. Disse fortellingene har vært eksempeltekster, for å vise hva resultatet kan bli.
Dette forarbeidet har vært viktig for å sikre at alle elevene er trygge på hva vi skal gjøre videre.

Morsomme oppvarmingsøvelser

Mehda har ledet ungdommene gjennom to spennende dager. Når elevene møttes på onsdag var nok alle spente og nysgjerrige, men Mehda satte dem raskt i gang med aktiviteter som løste opp stemningen og innen dagen var omme, var alle framme og fortalte tospråklige eventyr foran hele gruppen. Under finner du eksempler på aktiviteter som kan brukes for å løse opp stemningen og tvinger elevene til å samarbeide.

HIHAHO

Elevene står i en sirkel.
En elev (A) starter og samler armene over hodet og kaster dem ut med et tydelig «HI» til en av de andre elevene i sirkelen.
Den eleven (B) som blir utpekt svarer med å ta armene opp (motsatt bevegelse) med et tydelig «HA».
Elevene som står på hver sin side skal svare med å ta armene samlet mot eleven (B) som sa HA og si «HO».
B sender så «HIen» videre til en annen i sirkelen, og leken fortsetter.
En enkel, men morsomlek som krever konsentrasjon. Reglene er enkle og tydelige og leken passer for alle. I starten trenger man litt øvelse, men etter hvert som man kommer i gang kan man øke tempo og holde en bestemt rytme. Hvis man ikke følger med på sin tur, går man ut av leken.
Denne leken er også fin som stemmeøvelse hvis man poengterer at elevene skal bruke mellomgulvet når de roper ut HI, HA eller HO.

Salomo, gullfisken og Djinn

Med utgangspunkt i et eventyr om kong Salomo som mister ringen og makta si til en djinn, men deretter får den tilbake via en gullfisk, introduserte Mehda en variant av leken Stein, Saks, Papir. Hver av de tre utrykkes på ulike måter, men til forskjell fra stein, saks, papir hvor man bare bruker hendene tar elevene her hele kroppen i bruk.
Reglene er enkle: Elevene deles i to lag og må sammen bestemme hvilken rolle de skal ha. Når de har bestemt seg for hvem de skal være, stiller de seg opp på to rekker med ryggen mot hverandre. På tegn fra læreren (teller til tre) snur alle seg på likt og viser tegnene samtidig. Tegnene er som følger:

• «Djinn» ( ) – taper for gullfisken, vinner over Salomo (Djinnen er sterkere enn Salomo fordi han klarer å lure til seg ringen).
• «gullfisk» (gjør trutmunn og setter hendene i siden og vinker med disse) – taper for Salomo, vinner over djinn (Gullfisken er sterkere enn djinnen, fordi den får ringen fra djinnen)
• «Kong Salomo» (Begge hendene over hode) – taper for djinn, vinner over gullfisken. (Salomo er sterkere enn gullfisken fordi han fisker denne og får tilbake ringen).

Hvert tegn slår altså et annet.
Dersom begge lagene gir samme tegn, blir resultatet uavgjort og man må spille om igjen helt til et lag slår det andre.
Denne leken kan brukes sammen med mange fortellinger og eventyr, her er det bare fantasien som setter begrensninger.

Den kreative prosessen

Mehda presenterte skjelettet av de to fortellingene vi har valgt å jobbe videre med. Deretter viste hun elevene hvordan de kan jobbe med fortellingen for å bygge ut handling, beskrive omgivelser og beskrive følelser. Elevene jobbet sammen i par med å utvikle historien.

5-3-1

En god øvelse for å tydeliggjøre for elevene at historier kan fortelles med mange eller få detaljer, er å la de fortelle historien for hverandre. Først på 5 minutter, deretter på 3 minutter, 1 minutt, 30 sekunder og til slutt på 15 sekunder. Elevene jobbet sammen i par, en norskspråklig og en med et annet morsmål. De fortalte samme eventyr for hverandre, men på sitt eget morsmål.

inkluderende fortellerverksted

Handling – beskrivelse – følelse

For å jobbe mer med beskrivelser og følelser fortsetter elevene å jobbe i par. Underveis i fortellingen klapper medeleven (eller læreren) og gir kommandoer som “beskrivelse” eller “følelse” Den som forteller må da begynne å beskrive omgivelser, person eller lignenede, eller leve seg inn i rollen med følelser. For å komme videre i handlingen klappes det en gang til og kommandoen “handling” gis. Vi gjorde denne øvelsen først i par, deretter fikk noen elever gjøre det foran klassen.

TV debatt

Elevene hadde allerede fra starten av fått høre at det fantes flere versjoner av samme eventyr. I denne øvelsen jobber elevene 4 sammen i en gruppe. Læreren eller en elev er gruppeleder. De starter en debatt hvor de diskuterer hva som egentlig skjedde i historien.
https://www.youtube.com/watch?v=BCdwiDAvRHI&feature=youtu.be
En variant er at elevene forteller sladder til hverandre. En starter samtalen ved å fortelle noe han eller hun har “hørt”. F.eks – Jeg hørte at det var noen gutter fra nabobygda traff et troll i skogen i går. Er det noen av dere som har hørt om det?
Elevene kan da svare: Jeg hørte det var sønnen på gården til Hans, men han var alene
, nestemann fortsetter å forandre eller bekrefte historien som fortelles. lederen må hele tiden passe på å drive historien videre.

Som avslutning på den første dagen, fikk alle elevene prøve seg på å fortelle sitt eventyr i par. Alle fortalte på to språk og selv om det noen ganger var vanskelig å forstå hverandre, gjennomførte alle oppgaven med glans.
På dag 2 var 3 par plukket ut til å jobbe videre med fortellingen. Nå skulle det kjøtt på beina og elevene fikk øve sammen på fortellingen under veiledning fra Mehda.
Den siste halve dagen brukte elevene i lydstudio.

Når lydfilene er ferdig skal filmen tegnes og animeres. Noen av elevene er allerede i gang med tegneprosessen.

Mehda holder også fortellerworkshops for lærere. For mer informasjon om hennes arbeid kan du ta en titt her.

Klikk på bildet for å komme til Mehdas nettside