Rytmiske trommer og hiphop beats strømmer ut av høyttalerne og rundt bordet sitter det en gjeng med kreative gutter i full gang med å skrive. Kreativiteten og aktiviteten rundt bordet er til å ta og føle på. Hoder nikker i takt med musikken og skriverne tar hele kroppen i bruk for å koble sine tekster sammen med musikken. Her skapes magi.

I stortingsmelding 6 (2012 -2013) En helhetlig integreringspolitikk: «Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold er å anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og å gi mulighet for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet». Jeg forstår dette slik at gjennom å ta i bruk mangfoldet blir dette ressurser som kan komme til nytte i samfunnet. Her har jeg samlet en gjeng som har det til felles at de liker å skrive, de ønsker å formidle et budskap og de liker musikk. De har behov for å få utløp for sine erfaringer og følelser. Gjennom å skrive tekster i denne sjangeren, hvor de kan dra veksler på hele sitt språkrepertoar vil elevene få muligheten til å uttrykke seg kreativt og skapende. De har ulike bakgrunner, forskjellige morsmål og historiene har forskjellig innhold. De er enkeltindivider, som nå skaper ny musikk i fellesskap.

Ungdommene rundt bordet bærer med seg ulike erfaringer og opplevelser fra hjemlandet. De har opplevd flere situasjoner der det har vært fare for deres liv, kropp eller helse, både under krig og på reisen til Norge. Noen har mistet flere av sine nærmeste og dagene veksler mellom håp, glede, savn og sorg. Nå oppholder de seg på asylmottak og hverdagen er preget av usikkerhet. Det dreier seg om sårbare ungdommer gjennom tekst og musikk forsøker å overleve i en verden som plutselig har blitt uoversiktlig og utrygg.

Skriveprosessen er et verktøy for å bearbeide erfaringer knyttet til det å flytte fra et land til et annet, det viser en ny studie der ungdom med kort botid i Norge deltar. Forskeren Joke Dewilde sier at «– For disse ungdommene er det viktig at skolen også skaper rom for mer spontanskriving der de kan være kreative og investere identiteten sin i teksten, uten å nødvendigvis måtte tenke på om det er korrekt norsk.» (Dewilde 2016).
Gjennom dette prosjektet forsøker vi å ta dette på alvor. Vi åpner opp for en tilnærming til skriving som har større fokus på prosessen enn det ferdige produktet. Hiphop sjangeren åpner opp for å leke med språk og sjangre. Og guttene rundt bordet identifiserer seg med denne sjangeren.

Guttene skriver på ulike språk, noen velger å kun bruke morsmålet sitt, noen veksler mellom flere språk mens andre er opptatt av at tilhørerne skal forstå budskapet og bruker morsmålet i prosessen mot en norsk tekst. Etter hvert som tekstene tar form, forsvinner noen ut i lydstudio, mens andre planlegger og filmer det som skal bli en musikkvideo.

Å lage en musikkvideo gir elevene mulighet til å eksperimentere med visuelle virkemidler for å formidle et budskap som henger sammen med budskapet i teksten. De samarbeider altså om å utvikle et audiovisuelt uttrykk som skal forsterke budskapet i tekstene.

Dewilde peker på hvor viktig det er å anerkjenne og bygge videre på elevenes samlede kommunikative repertoar, også bruddstykkene som de tar med seg inn i klasserommet, fremfor å ta utgangspunkt i perfekt konstruerte språk der målet er å bruke språket som en innfødt (Creese & Blackledge, 2010) (Dewilde 2016).
Transnasjonale literacy-praksiser kan forstås som praksiser som drar veksler på kunnskaper, identiteter og sosiale relasjoner med røtter i bestemte nasjonale kontekster, men som også overskrider nasjonale grenser. (Dewilde)

Også rent samfunnsmessig vil det være noe å hente gjennom et slikt prosjekt.

Ungdommer med kort botid representerer stemmer utenifra. Ved å lytte til hvordan verden ser ut fra deres perspektiv, kan vi få viktige innspill til forståelsen av storsamfunnet

(Dewilde 2016).

Relaterte poster

Fortsatt på vei

Enslige mindreårige asylsøkere – skriver for livet


Tone Evensen

Jeg er lrer p grunnskole for voksne og deler dagen med fantastiske ungdommer i alderen 16-24 r. De lrer norsk og jeg lrer arabisk, swahili, somali, litauisk, dari og tegnsprk. Mlet mitt som lrer har alltid vrt bidra til best mulig lringsutbytte for alle elever. Jeg ser p hver elev som en ressurs i klasserommet og gjr mitt beste for lre hver og en av dem kjenne. De siste 5 rene har jeg jobbet p Ringsaker voksenpedagogisk senter, som lrer p grunnskole for voksne. (Ungdomsklassen) Tidligere har jeg jobbet p Nasjonalt senter for flerkulturell opplring (NAFO). Der har jeg jobbet med utvikle lringsressurser og holdt en rekke kurs for lrere og skoleledere rundt om i Norge. I 2017 fikk jeg den europeiske sprkprisen for arbeidet med bloggen og srlig fokuset p flersprklighet som ressurs. I 2018 ble jeg tildelt prisen som rets fabelaktig formidler av Kopinor. f denne anerkjennelsen for arbeidet med bloggen og i klasserommet inspirerer meg til jobbe videre. De siste rene har jeg i tillegg gitt ut flere Pedlex hefter og bruk av fortelling i sprkopplring og som verkty for livsmestring. Og mitt siste prosjekt er Hugin og Munin, et digitalt lremiddel for ungdom med kort botid. En pilot ble publisert i 2020 og vi jobber n med videreutvikle ressursen.

1 kommentar

Med hodet fullt av ideer… – Glimt fra et flerspråklig klasserom · januar 6, 2018 10:31 am

[…] Redd Barna Les mer her Her kan du lese om noe av det vi presenterte på denne store dagen. – Dette er meg, flerspråklige elever skriver rap, – Skriver for livet, – tegne med […]

Svar på Med hodet fullt av ideer… – Glimt fra et flerspråklig klasserom Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: