Vårt drømmesamfunn

Vi har skapt vårt eget drømmesamfunn. 🙂 Det har vært så morsomt å følge denne prosessen. Ungdommene har diskutert, de har lest og ikke minst de har klippet, limt, bygget modeller av ispinner, papp og modelleire. Her har det vært læring på mange nivåer. Og hvis noen tror at det er barnslig å uinteressant for de eldre ungdommene (20-26 år) så må dere tro om igjen.

Oppgaven var:
Bygg deres eget samfunn, stort eller lite. Alle på gruppa har viktige roller i dette samfunnet, men dere på passe på å gjøre det til det beste for alle innbyggerne. Alle trenger mat, frisk luft og natur, inntekter, jobb, skole osv. Hvor kommer pengene fra, hvem betaler for godene og hvordan kan dere skape det beste samfunnet for ALLE!
Dere skal planlegge, lage modell og presentere det perfekte samfunn. Gruppa skal levere en beskrivende tekst, en modell av samfunnet og dere skal til slutt presentere drømmesamfunnet for de andre gruppene.

Mål

Læringsmål

Alle på gruppa skal
• kunne forklare ordene i ordbanken
• delta i planleggingen av et drømmesamfunn
• få si sin mening, men gruppa må bli enige om hvordan drømmesamfunnet skal være
• sammen lage en modell av dette samfunnet.
presentere drømmesamfunnet muntlig og skriftlig

Hovedmålet med oppgaven var at elevene skulle kunne:

1. samtale (med støtte) om hva begrepene samfunn og demokrati betyr, og gi eksempler på ulike samfunn man selv er deltaker i
2. fortelle om generelle trekk ved et samfunn og hvorfor mennesker søker sammen i samfunn

Videre har vi jobbet mot flere mål i læreplanen for grunnleggende norsk, både muntlig og skriftlig. Og selvsagt også samarbeidsmål.

Muntlig – nivå 2 og 3

beskrive et samfunn (skole, nærmiljø )
sammenligne ulike levesett, tradisjoner, omgangsformer og skikker
Ta ordet, bruke faglige ord og begreper og delta aktivt i ulike opplæringssituasjoner
presentere et fagstoff muntlig med og uten hjelpemidler

Lese og skrive – nivå 2

finne frem til og gjengi med egne ord informasjon i (enkle) fagtekster
skrive enkle fagtekster

Språk, grammatikk og struktur – nivå 2

ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning
bruke grunnleggende strukturer for setningsbygging og tekstbinding
Forklare ordene
Samfunn
Mening
Samarbeid
Demokrati
Rettigheter
Lover
Kommunikasjon

For de nyeste elevene har det vært snakk om å lære ord på ulike funksjoner i et samfunn. Sykehus, lege, skole, politi, kirke, moske, mennesker, hus, blokk, leilighet, bil, ambulanse osv. Og for de elevene som har kommet lengst, har det vært større krav til tekststrukturer.

Samarbeid

ta imot og gi informasjon og beskjeder gjennom å lytte til den som snakker og fordele ordet
samtale med og stille spørsmål til medelever om faglige emner
oppmuntre hverandre
delta i enkle samtaler, spørre hva ting heter og hva ord betyr, gi uttrykk for at en ikke forstår og be om hjelp

Si det, gjør det, les det og skriv det

Vi startet med å finne ut “Hva er et samfunn” Vi brukte aktiviteten Tenk-Par-Del for at alle elevene skulle delta og få tid til å tenke selv. Vi delte først med gruppa, deretter med hele klassen. Det kom eksempler på små og store samfunn og etter hvert kom vi fram til en felles definisjon.

Før vi gikk i gang med å planlegg våre egne drømmesamfunn, så vi første episode av Kardemomme by som ligger på NRK. Kardemomme by var et godt utgangspunkt for å samtale om ulike samfunn. Hvilke lover og regler trenger vi i et samfunn, hvordan er mennesker mot hverandre i et perfekt samfunn, hvilke tjenester trenger vi, hvordan er tilgangen til ulike tjenester osv.

Så var det på tide å sette i gang med planleggingen. Hver gruppe på 4.5 elever skulle planlegge sitt drømmesamfunn. For å komme i gang, fikk de en liste med spørsmålsom de skulle tenke igjennom. Her var alt fra klima til styresett med.

Etter hvert som planene tok form, fikk elevene starte byggeprosessen.

Alle har deltatt i prosessen og det har vært mye både språklæring og samarbeid underveis. De har bygget soler, sykehus, politistasjoner, biler, mennesker og dyr. Det er vann, parker, fotballbaner og hoteller. Her er det også noen fabrikker, men gjerne plassert litt utenfor byen og flere har tenkt på at de må redusere utslipp. En av elevene brukte mye tid på å bygge en moske og en kirke. At disse to fikk stå ved siden av hverandre var veldig viktig. I løpet av prosessen har det vært mange samtaler om likheter og ulikheter i Norge og andre samfunn de kjenner.

Etter at modellen var ferdig jobbet gruppene med en felles beskrivende faktatekst om sitt samfunn. Igjen brukte vi Kardemomme by. Denne gangen fikk elevene en eksempeltekst om Kardemomme by. Teksten var litt vanskelig for en del av elevene, men ved å bruke en leseaktivitet som fremmer samarbeidet, fikk alle elevene med seg hovedinnholdet i teksten.
Vi jobber vanligvis i læringsgrupper. Elevene ble nå delt i enere, toere, treere og firere og dannet nye ekspertgrupper. Hver gruppe fikk lese en del av teksten. De måtte i fellesskap på ekspertgruppene finne ut av innholdet i sin del for deretter å gjenfortelle til de øvrige på gruppa. På denne måten fikk alle med seg innholde i hele teksten. Underveis i hele prosessen har elevene hatt mulighet til å ta i bruk eget morsmål eller andre språk de kan som støtte. Det har vært spesielt fint å se hvordan elevene som selv har brukt mye tid på å komme dit de er i dag, tar ansvar for at de helt nye får mulighet til å henge med i undervisningen, til tross for at de har kommet kort i sin språklæring. Gjennom denne arbeidsmåten har flere fått mulighet til å vise sine kunnskaper og ferdigheter.

Her kan du lese mer om hvordan vi kan jobbe med samarbeidslæring og lesing gjennom strukturen puslespill
Deretter så vi nærmere på enkelte deler av teksten. Hva er en overskrift? Hva skal med i innledningen, hva er et avsnitt? Hvilke verbtider bruker vi i teksten og hva slags typer verb er vanlig i en faktatekst?

Til slutt gikk elevene i gang med å skrive sin egen tekst med utgangspunkt i denne skrivemalen.