La oss fortelle en fortelling – la oss kommunisere

Eventyr er det fineste ordet jeg vet. I eventyrene er det alltid håp. Håp om forandring, håp om å kunne bli en bedre utgave av seg selv. Eventyrene er en del av vår felles kulturarv, verdens kulturarv.

Fortellingene er en av de eldste formene for kunst. Å lytte til en muntlig fortelling stimulerer fantasien og skaper en forbindelse mellom fortelleren og lytterne. I fortellersituasjonen vil lytteren være fortellerens medskaper, med andre ord er lytterne aktive på lik linje med fortelleren.
Når vi lytter til hverandre og deler våre fortellinger blandes tanker og følelser. Gjennom fortellingene kan vi finne en felles plattform.
Jeg har flere fortellerprosjekter denne høsten/vinteren. Klassen skal snart i gang med et stort fortellerprosjekt som vil ha rom for både eventyr, myter og personlige fortellinger.

De siste ukene har jeg vært så heldig å få jobbe med et spennende fortellerprosjekt sammen med Sarah Mahdavi som er en profesjonell forteller fra Iran.

Det hele er som et eventyr, så jeg fortsetter slik…

Det var en gang ei jente som ville reise ut i verden. Det viktigste hun hadde med seg i bagasjen var fortellingene. Hun reiste både hit og dit og overalt hvor hun kom, fylte hun opp sekken med nye fortellinger. Til slutt møtte hun kjærligheten og endt opp i et lite land -langt, langt mot nord.

Alle eventyrhelter trenger magiske hjelpemidler eller medhjelpere og sånn gikk det også her. Den første de fant var ei vakker, ung og livsglad jente som kunne trylle fram glede gjennom sin fortellerstil. Deretter fant de enda ei vakker jente, litt eldre var hun og hennes uttrykksfulle øyne og fortellinger fra bestemor ville nok komme til nytte. Til sist fant de en mann som kunne trylle fram vakre toner på sin Saz. Sammen reiste de, østenfor sol og vestenfor måne. De fant regnbuen og gull og grønne skoger. Reisen er ikke slutt og dette eventyret har ingen snipp, snapp, snute for det er enda ikke ute…

Er du i nærheten av Hamar eller Ringsaker anbefaler jeg å ta turen til Ringsaker bibliotek torsdag 25 oktober, eller Tante Gerda den 28. okt. Les mer om arrangementet her.

 
 
 
 

Mer om prosjektet

I dette prosjektet vil vi prøve å dokumentere hvordan ulike fortellersituasjoner kan åpne opp for dialog på tvers av kulturer.
Deltagerne vil være ungdom og voksne med ulike kulturell bakgrunn.
Prosjektet har vi delt inn i 3 faser.
Fase 0 – La oss fortelle deg en fortelling om de mange fortellinger. En forestilling som viser variasjoner av eventyret Østenfor sol og vestenfor måne. Forestillingen fortelles på 4 ulike språk og de forskjellige variasjonene veves sammen til en flott forestilling som vi er stolte av. Målet med denne forestillingen er å skape interesse blant tilhørerne og oppmuntre dem til å komme med egne fortellinger. Ved å fortelle på flere språk håper vi å nå ut til flere og ufarliggjøre prosessen. Vi mener at alle har en historie å fortelle og vi ønsker at de skal dele disse uavhengig av språknivå i norsk.
Fase 1 – Fortell meg en historie fra hjemlandet ditt. Fortellerkafe/fortellersirkler hvor mennesker møtes og deler sine fortellinger. Ulike grupper forteller sine fortellinger og i samarbeid med Sarah som profesjonell forteller og meg som lærer vil deltagerne bli oppmuntret til å skape en forestilling basert på deres fortellinger.

Fase 2 – La oss fortelle – la oss kommunisere
Gjennom en fortellerforestilling presenterer gruppen sine fortellinger. Vi ser for oss tospråklige fortellinger hvor da fortellerpar med ulike morsmål samarbeider om forestillingen. Gjennom forestillingen involveres publikum og mellom de ulike fortellingene ønsker vi å få igang en dialog.

Fase 3 – dokumentasjon og rapport fra prosjektet