Dagens fortelling er fra den persiske fortellertradisjonen og handler om hvordan språk kan føre til misforståelser og diskusjoner.

Det var en gang fire menn som hadde reist sammen hele dagen, men de hadde ikke sagt et ord til hverandre. mennene var fra 4 forskjellige land og de kunne ikke hverandres språk. Det var en perser, en tyrker, en araber og den siste var en greker.  Etter en tid, ble de venner,men de kunne knapt snakke sammen og kommunisere så derfor brukte de for det meste kroppsspråk. De var fattige, hadde ingenting å spise og de satt tett sammen i vogna for å slippe å fryse. 

En av de andre passasjerene så dem sitte der og ham følte medlidenhet med disse 4 mennene som satt der og frøs. Derfor gikk han bort til dem og ga dem en gullmynt slik at de kunne ha til litt å spise. 

La oss kjøpe litt “angour” ,  foreslo den persiske mannen. 
Nei!”stafýlia” er mye bedre mine venner, sa mannen som snakket gresk.  Nei, jeg vil heller kjøpe”ineb” i stedet, sa den arabiske mannen. Hvorfor kan vi ikke bruke pengene på “üzüm”? sa tyrkeren

De begynte å diskutere og ble nesten uvenner på grunn av dette. En lærd mann som kom forbi overhørte diskusjonen og gikk bort til dem med et forslag. Jeg kan kjøpe alle tingene dere foreslår for den mynten  sa han. 
En halv time senere kom han tilbake med en en klase med druer og det var det de alle ønsket å kjøpe. 


Dere hadde alle det samme ønske, men dere brukte ulike språk for å uttrykke det. Språket var skyld i deres krangel, sa den kloke mannen.

Jeg hørte fortellingen første gang av min gode venninne Mehda Zolfaqari. Teksten har jeg oversatt/gjenfortalt med utgangspunkt i  en tekst av Rumi som jeg fant her.  


Her er det opp til hver lærer å sette i gang filosofiske samtaler med utgangspunkt i teksten. 

En bra oppgave kan være å la elever/deltakere forsøke å lage et ordtak som kan oppsummere fortellingens budskap. 

Fortellingen kan tilpasses gruppa ved å velge språk som er representert i gruppa. I en annen versjon har jeg sett at de ønsket å kjøpe vin, men budskapet er det samme uansett. Ofte er vi ikke så forskjellige som vi tror. 


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: