Historiefaget et alltid spennende og jobbe med og mange elever er ivrige etter å lære mer om Norges historie. Etter jul, startet vi opp med historiefaget og ved hjelp av post it lapper, google og en enkel tidslinje på veggen. Tidslinja gikk fra ca år 800 – 2021 og enkelte viktige årstall var markert. Elevene arbeidet sammen i par og oppgaven var å bruke internett for å finne ut hva som var viktig med disse årstallene. Informasjonen skrev de ned på post it lapper, som de etterpå klistret opp ved siden av riktig årstall. Denne oppgaven skaper mye aktivitet. Elevene leter på internett, diskuterer det de finner og samarbeider om å forstå informasjonen og velge ut det viktige. I søkene sine kan de selvsagt benytte seg av alle sine språk. På denne måten får vi også samtaler om ulike kilder, som kan gi litt forskjellig informasjon.
Etter å ha gått igjennom tidslinja og fått på plass de viktigste hendelsene, gikk vi tilbake til 800 for å fordype oss i vikingtida. De første timene brukte vi på felles gjennomgang av stoffet, for at elevene skulle ha en god førforståelse , før de selv skulle lese og fordype seg. Vi hadde gjennomganger både på teams og i klasserommet. På teams brukte vi mentimeter.com, hvor det er muligheter for elevene til å være aktive gjennom å svare på ulike typer spørsmål.
https://www.mentimeter.com/embed/f2f9b5037b77bbad2d7161bd15826399/b9887cfb412d
Å fordype seg og presentere
I læreplanen for grunnleggende norsk nivå 2 står det at elevene skal:
- Lese og formidle innholdet i ulike skjønnlitterære og faglige tekster
- bruke digitale ressurser og verktøy i kommunikasjon og læringsarbeid
- bruke hele sin samlede språkkompetanse i eget læringsarbeid
På nivå tre skal de:
- uttrykke seg med sammenheng
- følge opp og bygge videre på andres samtalebidrag i hverdagslige og faglige samtaler
- bruke et faglig ordforråd
- reflektere over egen flerspråklighet og dens betydning for egen læring av fag og språk
I samfunnsfag etter 7. trinn som er den planen vi følger står det at elevene skal:
- samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
- utforske korleis menneske i fortida livnærte seg
- beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
Disse målene var utgangspunkt for en fordypningsoppgaven, hvor elevene fikk være med å velge tema innenfor perioden og fordype seg i. De arbeidet individuelt og i par. På den måten kunne jeg tilpasse oppgaven, i forhold til elevens nivå og se til at alle fikk både utfordringer og mestringsfølelse.
Elevene hadde ulike tema, som for eksempel: Dagligliv, reiser, Harald Hårfagre, religion og verdensbilde. Det ble mange fine presentasjoner, hvor elevene både forklarte nye og vanskelige ord for sine medelever, utforsket ulike digitale verktøy som Powerpoint, Prezi og Creaza og ikke minst fikk trening i å snakke om et faglig tema, med flyt og sammenheng.
Ahmad Ibn Fadlan – Norges historie gjennom en arabisk kilde
Særlig var det spennende å følge to av de syriske elevene som ble utfordret til å arbeide med en vikingbegravelse og refleksjon rundt hvordan ulike kilder kan gi helt ulike vinklinger til samme tema. Ahmad Ibn Fadlan kom fra Basra i Irak. Han har blitt kjent for sine reisebrev fra ulike steder han besøkte på 900 tallet. Han er særlig kjent for sine beskrivelser av en vikinrbegravelse han overvar på en av sine mange reiser. Mine to elever fant den arabiske kilden på internett og leste denne, tolket det de leste, “oversatte” til et mer moderne arabisk før de deretter valgte ut de viktigste tingene som de gjenfortalte på norsk. De lærte ikke bare om vikingenes tradisjoner og ritualer, men også om hvordan ulike kilder kan gi ny informasjon og verdien av å ha kilder både fra innsiden av miljøet og fra utsiden. På Norgeshistorie.no kan du lese mer om Ahmad Ibn Fadlan. I tillegg fikk elevene mulighet til å ta i bruk sin flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med Norgeshistorien. Elevene selv ga uttrykk for at det var både spennende og lærerikt å jobbe på denne måten. Under kan dere se presentasjonen.
Olav den hellige – Hvem var han egentlig?
Arbeidet med vikingtida ble avsluttet i fellesskap med Olav den Hellige og Kristendommens inntog til Norge. Vi så første episode av TV serien Olav på NRK, hvor Kristoffer Hivju jakter på sannheten om Olav den hellige. Igjen fikk vi fokus på kilder og arbeid med kilder i historiefaget.
Nå ser vi fram til å ta fatt på middelalderen og komme oss framover i historien. Det blir spennende å se hvilke kilder vi kan ta i bruk i denne perioden.
0 kommentarer