Mange synes vurdering av elevenes nivåer kan være vanskelig. Kartleggingsmaterialet Språkkompetanse i grunnleggende norsk er laget for dette formålet og er utarbeidet i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk. Kartleggingsmaterialet er et verktøy for vurdering og pedagogisk tilrettelegging som kan brukes kontinuerlig i opplæringa av elevene. Mange synes materiellet er omfattende og tidkrevende, men jeg tenker tvert imot. Dette verktøyet hjelper meg både i planleggingen av undervisninga og i vurderingen av elevenes språkutvikling underveis. Det hjelper meg til å lage gode, helhetlige opplegg. I dette innlegget vil jeg gi et eksempel på hvordan jeg arbeider med materialet i planlegging og vurdering.
Førstelektor Kirsten Palm ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og førsteamanuensis Else Ryen ved MultiLing ved Universitetet i Oslo har undersøkt hvordan kartleggingsverktøyet brukes i praksis og snakket med lærere som bruker det.
– Dette er et pedagogisk verktøy for å tilrettelegge undervisningen, sier Palm. – Det er en dynamisk kartlegging som ser på hva eleven kan, og hva det bør jobbes videre med.
Les Else Ryen og Kirstens Palms artikkel: Vurdering av andrespråksinnlærere – en utfordring i skolen, Acta Didactica Norge, vol 8, nr 1, 2014.
Materialet består av 3 deler
- Elevens språkbiografi består av to skjem: Min språkbiografi og Min språklæring
- Nivåbeskrivelser og eleven-kan-skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder.
- Språkmappe
Hoveddelen av materialet er nivåbeskrivelsene og eleven kan -utsagn og det er dette materialet som kan hjelpe oss når vi kal vurdere elevens utvikling i andrespråket. Her vektlegges både lytte, snakke, lese og skrive ferdigheter. Kartleggingen legger også vekt på språklæringsstrategier og hva elevene kan gjøre når de ikke forstår.
Her kan du lese mer om hele materialet.
Et eksempel
Planlegg undervisningen med utgangspunkt i læreplan/nivåbeskrivelser
I et av prinsippene for god andrespråkslæring står det: Målene for undervisningen og kunnskapskravene til elevene må være satt ut i fra elevenes språkbeherskelse og kompetansemålet i faget.
Når jeg som lærere planlegger og tilrettelegger undervisningen for elevene, må jeg i tillegg til læreplanen ta utgangspunkt i den kjennskapen jeg har om elevens norskferdigheter og andre faglige ferdigheter, evner og interesser.
I læreplanen for grunnleggende norsk nivå 2 står det at elevene skal:
- Skrive enkle brev
- bruke digitale medier til å skrive
- gi hensiktsmessig respons på meldinger
Videre står det at elevene skal
- ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning.
I kartleggingsmaterialet er målene brutt ned til konkrete eleven kan – utsagn som egner seg om vurderingskriterier. Eleven kan skrive postkort og e-post, eleven kan bruke hovedregler for tegnsetting og eleven kan ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning.
Det er ikke uvanlig at elevene utvikler seg i ulikt tempo innen de ulike ferdighetene. Gruppa som helhet, vil også ha nådd ulike nivåer. Derfor benytter jeg ofte mål fra flere av nivåene når jeg planlegger et undervisningsopplegg. For nivå 3 står det at Eleven kan uttrykke følelser og meninger i egen skriving. For å nå disse målene har vi jobbet med brev på mange ulike måter. Her kan du lese mer om hvordan vi har arbeidet med disse målene.
I tillegg var det viktig i planleggingen å tenke igjennom hvilke språklige ferdigheter elevene trengte for å kunne løse oppgaven. De skulle både uttrykke følelser og gjenfortelle en hendelse. Vi hadde tidligere jobbet mye med adjektiver og nå la vi vekt på verb og verbets plassering i setninger. Dette hadde elevene noe kjennskap til fra før, men vi brukte mye tid på dette i denne perioden. Under språklæring, nivå 2 i læreplanen står det at eleven skal kunne:
- bruke grunnleggende strukturer for setningsbygging og tekstbinding
- identifisere og beskrive ulike ordklasser og funksjonene til disse ordklassene.
Dette finner vi også igjen i kartleggingsverktøyet.
Gjør målene forståelig for elevene.
For å kunne gi elevene en god vurdering i etterkant, må vi sikre at elevene forstår hva som forventes. I starten av tema presenterer jeg alltid målene for elevene, slik at elevene vet hva de skal lære seg og forstår hva de skal jobbe mot. Det er viktig at man forsikrer seg om at elevene har god forståelse for hva som forventes av dem, hvordan de kan gripe an læringsoppgaver og hvilke mål de skal strekke seg imot.
Jeg er opptatt av å gi elevene redskaper og strategier for læring, evaluering og selvvurdering
Underveis i prosessen jobbet vi med en skriveramme for å hjelpe elevene til å forstå strukturen i teksten. En slik skriveramme vil også være et verktøy for å hjelpe elevene til å forstå hva som forventes og hvordan de kan gripe an oppgaven.
Egenvurdering og lærervurdering
Jeg har valgt å lage vurderingsskjema etter malen fra kartleggingsverktøyet til hvert tema. Elevene vurderer seg selv og jeg vurderer innleveringene. Til dette tema skrev elevene brev i fellesskap og individuelt og vi har også hatt en verbtest. Vi snakker ikke så mye om nivåer, men mer om hva som er vanskelig, hva vi trenger å jobbe mer med og hva vi har lært. Elevene skriver individuell vurdering, men vi går igjennom alle punktene i fellesskap på tavla. Når elevene har fylt ut skjema er dette et godt utgangspunkt for å samtale om språklæring. Vi har ikke tid til å ha individuelle samtaler etter hvert tema, men det er en forutsetning at jeg som lærer kan fange opp, om noen av elevene vurderer seg selv langt fra min oppfatning.
Siden tema var brev, fikk elevene i tillegg til en skriftlig tilbakemelding i form av et brev. Alle elevene har sendt e-post til meg og jeg kunne skrive individuelle brev til hver enkelt. Denne tilbakemeldingen fokuserte på elevenes styrker og ressurser. 🙂