Sommerfugler i vinterland – det har blitt kaldt nå

Han møter meg i gangen, det er en av de gode dagene. Jeg kan se at glimtet i øynene er på plass. Han er smilende, avslappet og fokusert. På dårlige dager kommer han sent, panna hviler på pulten, han unngår øyekontakt og forteller at han har sovet dårlig. Det blir lengre og lengre mellom de gode dagene.

I april skrev jeg et innlegg om å være en flyktningekompetent lærer. Hvilke utfordringer lærere rundt om i Norge står overfor nå, tror jeg ingen av oss skjønte i april. Jeg startet å jobbe med disse guttene i mars 2016. Da møtte jeg en gjeng med motiverte, håpefulle gutter med kjemperessurser som vi i Norge kunne ha mye å lære av.
Utover høsten har jeg merket en stor endring. Guttene er blitt mer utrygge og deres situasjon blir vanskeligere for hver dag som går. Jeg har vært lærer i mange år, men jeg har aldri opplevd noe som ligner denne høsten og vinteren. I ungdomsskolen møtte jeg ofte elever med psykososiale vansker, hver klasse hadde 2-3 elever som hadde det vanskelig. Nå har jeg en klasse med 14 elever og ALLE har en vanskelig og usikker livssituasjon.
Nesten alle elevene sliter med å sove om natta, har hodepine og andre stressymptomer. De er deprimerte, sliter med konsentrasjon og ikke minst er de redde. På ungdomsskolen hadde vi et offentlig støtteapparat som kunne hjelpe meg å ta best mulig vare på de elevene som virkelig trengte det…

Flere andre steder er situasjonen så alvorlig at elevene i stor grad ikke orker å gå til skolen. Selvskading og tanker om selvmord er ikke uvanlig.

Relasjonen mellom lærer-elev har aldri vært viktigere.

Forskning (Meyer DeMott, 2007) viser at skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv, både i et her og nå-perspektiv og i et langsiktig perspektiv. Som lærer står jeg overfor viktige, ansvarsfulle og svært spennende oppgaver. For elevene handler det om å få muligheten til å lære, trives og få en normalisert hverdag i sitt nye lokalmiljø. Dette var også i april. Det er vanskelig å skape en normalisert hverdag, når hele livet er satt på vent, når du ligger våken hele natta i frykt for at politiet skal hente deg, eller en venn og sende deg tilbake til det du frykter mest i hele verden.

En ny studie fra Høgskolen i Sørøst Norge viser at en god lærer/elev relasjon påvirker elevenes psykiske helse. Både formelle og uformelle samtaler fremmer den gode relasjonen mellom lærer og elev.
– Positive relasjoner mellom lærer og elev kan virke beskyttende mot depresjon. Et negativt forhold er en risikofaktor med tanke på å droppe ut av skolen, sier stipendiat Vibeke Krane til Aftenposten. http://www.aftenposten.no/osloby/Ny-studie-Elever-larer-bedre-hvis-forholdet-til-lareren-er-godt-609377b.html

Vi må ta oss tid. Tid til en klem. Tid til samtale. Tid til å gråte. Tid til å være medmenneske.

Så hva gjør vi? og hva kan vi gjøre?

Som lærer er jeg satt til å utføre en jobb i tråd med opplæringsloven og gjeldene læreplanverk. Jeg er opptatt av å ivareta alle elevene, anerkjenne den enkelte og tilpasse opplæringa. Undervisninga og opplæringa skal bygge på et menneskesyn som legger til grunn at alle elever er likeverdige. Jeg har vært stolt av disse viktige verdiene i Norge og har også vært opptatt av å føre disse verdiene videre til elevene mine.  
Derfor har vi jobbet med menneskerettigheter, demokrati, ytringsfrihet og barns rettigheter i tråd med læreplanen.
Vi må tørre og snakke om det som er vanskelig og som lærer prøver jeg å lytte til elevene og forsøke å forstå. Vi snakker om det som er vanskelig, men vi prøver også etter beste evne å fylle dagene med positive aktiviteter som kan gi elevene et avbrekk fra alt det tunge og vanskelige.

Min fortvilelse er stor og for en tid tilbake skrev jeg et opprop hvor jeg henvendte meg til andre lærere i Norge. kanskje det var flere som opplevde noe av det samme som meg. Nå har over 1000 skrevet under på oppropet. Nå har også elevene skrevet brev til statsministeren i Norge. De vil kjempe for sine rettigheter og som en av dem sa: jeg skal gjøre noen ting som jeg kan for andre mennesker ,jeg liker det og det er håpe meg Jeg er utrolig stolt av disse flotte guttene som kjemper for seg selv og hverandre. Som tar vare på hverandre, holder sammen på tvers av ulike bakgrunner, som opplyser verden rundt seg og står opp for det de tror på.

Den siste tiden har vi vekslet mellom alvor, håp og glede. Vi har arrangert premierefest etter et vellykket inkluderingsprosjekt som resulterte i 3 fantastiske animasjonsfilmer, vi har skrevet blogginnlegg, besøkt demokratisenteret på Eidsvoll og vitensenteret på Gjøvik, skrevet brev til statsministeren, hatt besøk av Redd Barna og vi har vært på SETT konferansen.

En av elevene som var med dit ønsket å formidle noe av sin fortvilelse til tilhørerne.