Arbeid med eksempeltekst

For andrespråkselever på et begynnernivå kan det være nyttig med aktiviteter som fokuserer på setningsstruktur. Denne typen aktiviteter gir også støtte når elevene selv skal skrive egne tekster. Med utgangspunkt i eksempelteksten om Fantomet + faktaopplysninger som elevene fant i arbeidet med tankekart tidligere i uka har jeg laget aktiviteter som er ment å hjelpe elevene til å få øye på språklige strukturer i teksten og utvikle deres kunnskaper om ordstilling i setninger. Alle oppgavene er koblet til tema vi jobber med nå; Superhelter. Å integrere språk og innhold gir andrespråkseleven nødvendig støtte til å utføre kognitivt krevende oppgaver.

Hva er en setning og hvordan starter og slutter en setning?

Vi startet timen med å gå igjennom eksempelteksten vi har arbeidet med en gang til. Denne gangen var målet å se nærmere på detaljer. Be elevene gi eksempler på setninger hentet fra teksten, slik at du vet at alle forstår hva en setning er. Deretter kan klassen i fellesskap se nærmere på hvordan setningen starter (stor bokstav) og hvordan setningen slutter (punktum, spørsmålstegn, utropstegn).

Finn verbet i setningene.

Elevene leste så teksten individuelt og markerer alle verb de finner med grønt. Eventuelt kan denne øvelsen gjøres i fellesskap, men min erfaring er at elevene ofte vil arbeide individuelt også. Etter at alle var ferdige gikk vi igjennom teksten i fellesskap og markerte verbene i teksten. Elevene forsøkte deretter å si noe om hvor i setningene verbet kommer. Ser de noen mønster? Noen husket godt at de hadde lært at verbet skulle komme på plass nummer to, men forsto da ikke helt hvordan denne setningen kunne være riktig: I den norske versjonen har han en tettsittende blå drakt. Tidligere har de lært seg dette som en regel, men aldri reflketert over hva som står på “plass nummer 1” Altså at subjektet/ deltageren kan bestå av mer enn et ord. At elevene selv oppdager slike mønstre i språket, vil gjøre at de forhåpentligvis også vil huske det bedre neste gang.

Sett sammen setninger

Hvordan bygger man opp helsetninger og leddsetninger. Jeg hadde på forhånd klippet opp setninger relatert til tema vi jobber med. Elevene sitter sammen i par og forsøker å lage så mange setninger som mulig, med de ordene de har fått utdelt. Etter hvert som de finner riktige setninger skriver de dem ned i arbeidsboka. Her kan man variere med helsetninger og leddsetninger alt etter elevenes nivå. Elevene jobbet konsentrert, lette etter stor bokstav, punktum, verb osv. Det var mange ord å holde orden på, men de hjalp hverandre og samtalte underveis om hvordan de kunne lage gode og riktige setninger. Det er mye jobb å klippe opp 15 setninger til ord, spesielt hvis du skal ha et sett til 10-12 elevpar. Jeg lagde 2 sett og brukte de som en del av flere stasjoner.

Skrivestafett

Jeg hadde skrevet ti setninger fra eksempelteksten. Disse setningene hengte jeg opp på utsida av klasserommet. Elevene jobber sammen i par. Den ene skal gå ut og lese setningen eller ordet, og gå inn i klasserommet og si det til den andre, som skal skrive det korrekt. Den som leser kan korrigere, men får ikke hjelpe til med skrivinga. Etter fem setninger bytter de roller.

Flere ideer

Emnesetning i avsnitt

Etter at klassen har lest og gått igjennom eksempelteksten på nytt, setter elevene seg sammen to og to. Læreren spør klassen hva hvert avsnitt handler om. Elevene snakker om hvordan innholdet i avsnittet kan uttrykkes med ett ord eller en setning, og skriver svaret med for eksempel tusj på laminert ark (da er det enkelt å pusse bort). Elevene får begrenset med tid, for eksempel ett minutt. Etter at alle har presentert sitt bidrag i klassen, skriver læreren opp det ordet eller setningen som man har blitt enige om passer for å beskrive innholdet i avsnittet. Dette kan gjøres med hvert avsnitt i hele teksten.

Oppbygging av tekst

For å bli mer bevisst på hvordan en tekst er bygget opp, kan læreren klippe opp en tekst i enkelte setninger. Elevene arbeider i grupper, og hver gruppe får setningene utdelt i en konvolutt. Gjennom samtale skal de finne ut hvilken rekkefølge setningene skal stå i. Til slutt kan man i plenum gå gjennom hvilken rekkefølge de ulike gruppene har kommet frem til, og diskutere hvorfor de mener det bør være slik.

Diktogloss

Diktogloss er en form for diktat hvor elevene skal gjenfortelle en tekst ved hjelp av egne ord. Læreren leser den samme teksten to ganger. Elevene skal kun lytte, eller de kan skrive stikkord, men ikke fullstendige setninger. Hver elev rekonstruerer teksten før de setter seg sammen i par og diskuterer det de har notert. I fellesskap kommer gruppen fram til en felles tekst. Målet er at teksten skal være mest mulig lik teksten de har hørt.

Loop-kort

Loop er en enkel og praktisk øvelse som kan brukes for å trene på ordforråd eller repetisjon av faginnhold. Kortene kan benyttes på mange ulike måter og knyttes til ulike fag. Loop-kortene er todelt. Øverst på kortene står et utsagn eller en beskrivelse av et begrep. Nederst står det et begrep. Den øverste og nederste delen av kortene hører ikke sammen. Målet er å finne hvilke begreper og beskrivelser/ forklaringer som hører sammen. Øvelsen starter med at elevene får hvert sitt kort. En elev starter med å lese forklaringen øverst på sitt kort. Den som mener den har begrepet nederst på sitt kort, svarer. Videre leser denne eleven beskrivelsen nederst på kortet sitt. Slik fortsetter det til alle kortene er brukt. Den eleven som begynner loopen, har svaret på det siste spørsmålet. Slik går samtalen i en sirkel som slutter der den startet.