Vi forsker på språk

På de fleste skoler og alle voksenopplæringssentre finnes en rik kilde av språk og erfaringer knyttet til språklæring som kan være gjenstand for forskning. Språk og språklæring er et tema som elevene kan gjenkjenne seg i og det å gjøre undersøkelser om språk og språkbruk var et godt utgangspunkt. I opplegget er det fokus på språklig mangfold og hovedoppgaven går ut på at elevene skal kartlegge hvilke språk som snakkes blant deltakerne på voksenopplæringssenteret. Gjennom å velge det språklige mangfoldet ved skolen som utgangspunkt for undersøkelsen opplever også elevene at språk og språklig mangfold er verdsatt.

Tilpasset opplæring

Det er en relativt vanlig problemstilling i flerspråklige klasserom at eleven har ulike nivåer og man må i stor grad tilpasse undervisningen. Å finne oppgaver som favner alle og gir mestring for alle er ikke alltid like lett. Jeg forsøker så langt jeg klarer å la alle elevene jobbe med samme oppgave, da må det være rom for tilpasninger i opplegget. Elevene trenger å få utfordringer på sitt nivå, hvis vi skal komme videre er det viktig at oppgavene hverken er for lette eller for vanskelige. Det er viktig å forsikre seg om at elevene forstår hva som forventes av dem, hvordan de kan gripe an læringsoppgaver og hvilke mål de skal strekke seg imot.

I klassen er det 16 individer med ulik skolebakgrunn, ulike norskferdigheter og ulike ferdigheter i matematikk. Jeg ville gjerne ha dem med på en oppgave hvor alle får mulighet til å bidra i et felles prosjekt.

Mål

I læreplanen for grunnleggende norsk, som er den viktigste læreplanen i vårt klasserom står det at elevene skal kunne

• fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger (nivå 1)
• forstå og bruke tall og størrelser i praktiske situasjoner (nivå1 og 2)
• lese og forstå tabeller og grafiske framstillinger (Nivå 2)
• samtale om språklig mangfold i Norge (Nivå 2)

I læreplan i matematikk etter 7 trinn står det at elevene skal kunne

• planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment
• representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er

Og etter 10 trinn

• gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk
• ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje

Læringsmål
planlegge og gjennomføre en kartleggingsundersøkelse
lage hypoteser
presentere resultater fra undersøkelsen i enkle grafiske fremstillinger

Språklige mål
Lære begreper som undersøkelse, hypotese, stolpediagram, sektordiagram, sortering
Formulere relevante spørsmål

Oppgaven

På de fleste skoler og alle voksenopplæringssentre finnes en rik kilde av språk og erfaringer knyttet til språklæring som kan være gjenstand for forskning. Språk og språklæring er et tema som elevene kan gjenkjenne seg i og det å gjøre undersøkelser om språk og språkbruk var et godt utgangspunkt. I opplegget er det fokus på språklig mangfold og hovedoppgaven går ut på at elevene skal kartlegge hvilke språk som snakkes blant deltakerne på voksenopplæringssenteret. Gjennom å velge det språklige mangfoldet ved skolen som utgangspunkt for undersøkelsen opplever også elevene at språk og språklig mangfold er verdsatt.

Planlegging:
Elevene skulle selv planlegge kartleggingsundersøkelsen. Etter en kort, felles gjennomgang hvor elevene fikk presentert oppgaven. Fikk de sitte sammen i grupper på 4. Elevene drodlet i vei og kom med forslag til gode og mindre gode forskningsspørsmål. Ved å jobbe sammen i grupper, fikk de god anledning til å diskutere seg i mellom hvilke spørsmål de ønsket å ha med. Elevene diskuterte innhold i spørsmålene på morsmålet og deretter forsøkte de i fellesskap og finne gode formuleringer på norsk. Alle gruppene fikk grundig veiledning underveis i prosessen.

Neste økt presenterte alle gruppene sine spørsmål. Vi diskuterte oss fram til hvilke spørsmål som var gode og hvilke spørsmål som kanskje ikke egnet seg i en kartlegging. For noen var det vanskelig å forstå at dette ikke skulle være en quiz, men spørsmål som deltakerne visste svaret på. Elevene måtte begrunne og argumentere for hvilke spørsmål de ville ha med. En elev ville gjerne ha med spørsmål om hvor bor du?
Siden alle bor i samme kommune, var det flere som mente at dette var unødvendig. Han kom etter litt veiledning fram til en hypotese om at de som bodde på det ene stedet, kanskje lærte norsk lettere enn de som bodde på det andre stedet. Spørsmålet fikk være med. Spørsmålene vi ble enige om ble satt inn i et enkelt skjema. Dette kunne vi brukt mer tid på og vi kunne selvsagt laget en digital undersøkelse, men det varierer hvor mye man bruker digitale verktøy i de øvrige klassene, så denne gangen brukte vi papir.
Her er spørsmålene vi endte opp med til slutt

Innsamling av data
Jeg hadde på forhånd spurt alle lærerne på skolen om de ville svare på undersøkelsen. De fleste organiserte dette selv i de ulike klassene, men elevene var også inne i noen klasser for å presentere undersøkelsen og hjelpe elever som har kommet kortere i sin andrespråksutvikling. De elevene som var med på dette opplevde mestring og anerkjennelse.

Systematisering av innsamlede data.
Dataene er nå samlet inn og jobben med å systematisere resultatene står igjen. Her ligger den største muligheten for tilpasning. For noen elever er det nok å telle opp antall språk og sette dette inn i et stolpediagram. Andre har klare hypoteser som feks. at de som kan engelsk synes norsk er lettere enn de som ikke kan engelsk eller at det er lettere å lære språk når man er ung.
To av elevene har veldig gode matematikkferdigheter og utfordringen for disse to ligger b.la i å bistå læreren i å finne gode metoder for å gruppere og systematisere innsamlede data. De vil regne om resultatene til prosent og vil bli ekstra utfordret i forhold til eventuelle feilkilder. På denne måten får alle elevene faglige utfordringer som kan gi mestringsfølelse, samtidig som at alle er med på samme oppgave.

Arbeid med begrepene
I introduksjonen brukte vi hovedsakelig begreper som: jeg tror og vi skal finne ut Gradvis i prosessen har vi innført begreper som hypotese og undersøkelse. Vi har gått fra et konkret, kontekstavhengig språk, til et mer faglig språk.

Tolkning:

Når vi skal tolke resultatene er det selvsagt viktig å snakke med elevene om mulige feilkilder. Kan det være grunner til at man oppgir at norsk er lett, selv om man egentlig ikke kan så mye? Burde vi hatt flere kontrollspørsmål? Har vi nok informasjon til å kunne svare på alle hypoteser?

Helt til slutt er det viktig å evaluere opplegget. Hva har vi lært av dette? Hva kan vi gjøre annerledes senere?

Sammenheng mellom klasserom og virkelighet

Dette undervisningsopplegget ivaretar flere av de 10 prinsippene for god andrespråksinnlæring som NAFO har utarbeidet. Elevene får muligheter til autentisk språkbruk, gjennom at spørsmålene de stiller skal presenteres for et større publikum, samt at noen elever aktivt måtte ut å bruke muntlig språk for å forklare til andre. I den innledende fasen må elevene utfordret til samtale gjennom det NAFO kaller utforskende samtaler. Elevene får komme til orde og må aktivt bruke språket. Læreren er kun en støtte som stiller åpne spørsmål som må begrunnes. Opplegget gir rom for både muntlig og skriftlig aktivitet. og elevene får støtte til å gå fra et kontekstavhengig språk til et kontekstuavhengig språk.

Jeg håper opplegget kan gi inspirasjon til å studere mangfoldet av språk i flere skoler og voksenopplæringssentre.