Dramaøvelser – forteller verksted

HIHAHO

Elevene står i en sirkel.
En elev (A) starter og samler armene over hodet og kaster dem ut med et tydelig «HI» til en av de andre elevene i sirkelen.
Den eleven (B) som blir utpekt svarer med å ta armene opp (motsatt bevegelse) med et tydelig «HA».
Elevene som står på hver sin side skal svare med å ta armene samlet mot eleven (B) som sa HA og si «HO».
B sender så «HIen» videre til en annen i sirkelen, og leken fortsetter.
En enkel, men morsomlek som krever konsentrasjon. Reglene er enkle og tydelige og leken passer for alle. I starten trenger man litt øvelse, men etter hvert som man kommer i gang kan man øke tempo og holde en bestemt rytme. Hvis man ikke følger med på sin tur, går man ut av leken.
Denne leken er også fin som stemmeøvelse hvis man poengterer at elevene skal bruke mellomgulvet når de roper ut HI, HA eller HO.

Salomo, gullfisken og Djinn

Med utgangspunkt i et eventyr om kong Salomo som mister ringen og makta si til en djinn, men deretter får den tilbake via en gullfisk, introduserte Mehda en variant av leken Stein, Saks, Papir. Hver av de tre utrykkes på ulike måter, men til forskjell fra stein, saks, papir hvor man bare bruker hendene tar elevene her hele kroppen i bruk.
Reglene er enkle: Elevene deles i to lag og må sammen bestemme hvilken rolle de skal ha. Når de har bestemt seg for hvem de skal være, stiller de seg opp på to rekker med ryggen mot hverandre. På tegn fra læreren (teller til tre) snur alle seg på likt og viser tegnene samtidig. Tegnene er som følger:

• «Djinn» ( ) – taper for gullfisken, vinner over Salomo (Djinnen er sterkere enn Salomo fordi han klarer å lure til seg ringen).
• «gullfisk» (gjør trutmunn og setter hendene i siden og vinker med disse) – taper for Salomo, vinner over djinn (Gullfisken er sterkere enn djinnen, fordi den får ringen fra djinnen)
• «Kong Salomo» (Begge hendene over hode) – taper for djinn, vinner over gullfisken. (Salomo er sterkere enn gullfisken fordi han fisker denne og får tilbake ringen).

Hvert tegn slår altså et annet.
Dersom begge lagene gir samme tegn, blir resultatet uavgjort og man må spille om igjen helt til et lag slår det andre.
Denne leken kan brukes sammen med mange fortellinger og eventyr, her er det bare fantasien som setter begrensninger.

5-3-1

En god øvelse for å tydeliggjøre for elevene at historier kan fortelles med mange eller få detaljer, er å la de fortelle historien for hverandre. Først på 5 minutter, deretter på 3 minutter, 1 minutt, 30 sekunder og til slutt på 15 sekunder. Elevene jobbet sammen i par, en norskspråklig og en med et annet morsmål. De fortalte samme eventyr for hverandre, men på sitt eget morsmål.

inkluderende fortellerverksted

Handling – beskrivelse – følelse

For å jobbe mer med beskrivelser og følelser fortsetter elevene å jobbe i par. Underveis i fortellingen klapper medeleven (eller læreren) og gir kommandoer som “beskrivelse” eller “følelse” Den som forteller må da begynne å beskrive omgivelser, person eller lignenede, eller leve seg inn i rollen med følelser. For å komme videre i handlingen klappes det en gang til og kommandoen “handling” gis. Vi gjorde denne øvelsen først i par, deretter fikk noen elever gjøre det foran klassen.

TV debatt

Elevene hadde allerede fra starten av fått høre at det fantes flere versjoner av samme eventyr. I denne øvelsen jobber elevene 4 sammen i en gruppe. Læreren eller en elev er gruppeleder. De starter en debatt hvor de diskuterer hva som egentlig skjedde i historien.

En variant er at elevene forteller sladder til hverandre. En starter samtalen ved å fortelle noe han eller hun har “hørt”. F.eks – Jeg hørte at det var noen gutter fra nabobygda traff et troll i skogen i går. Er det noen av dere som har hørt om det?
Elevene kan da svare: Jeg hørte det var sønnen på gården til Hans, men han var alene
, nestemann fortsetter å forandre eller bekrefte historien som fortelles. lederen må hele tiden passe på å drive historien videre.

Øvelse – Intervju eller møte med en figur

En øvelse som gir elevene mulighet til å trene på å stille spørsmål. Aktiviteten kan brukes til både skjønnlitterære og faglige tekster. Læreren, eller en elev “spiller” rollen som den vi vil intervjue. Det kan være en historisk person eller en karakter i en bok. Det kan være spennende å stille spørsmål til en karakter som har en liten rolle i teksten, som kan gi nye vinklinger til det vi har lest. I eventyret med Askeladden som kappåt med trollet, kan man f.eks spørre en av brødrene for å få nye opplysninger.(7 veier til drama)

Rolle på veggen

Her henter elevene fram sine felles opplysninger om en person eller et tema. Hele klassen kan samarbeide om en figur, eller man kan la elevene jobbe fram informasjonen i mindre grupper først. Bruk papirlengder på størrelse med et menneske. La en elev legge seg på papiret og tegn omriss rundt. Elevene arbeider videre med figuren ved å skrive ned alt de vet inni kroppen, for eksempel om Karl Løvehjerte: Han er syk, kalles Kavring, heter Karl, har en storebror osv… Utenfor kroppen er det rom for å skrive alt det man tror, synes eller lurer på: Jeg tror han er snill, jeg synes det er trist at Karl er syk, jeg lurer på hvordan det er å vite at man skal dø? Alle skriver samtidig. etterpå leser vi høyt og stiller spørsmål til hverandre. Hvorfor tror du Karl er redd?

Etter hvert som man snakker sammen får man kanskje ny informasjon som vi kan fylle inn. Elevene får mulighet til å tenke grundig på figuren og dele fakta og tanker med hverandre. Historiske personer, eller aktuelle temaer kan brukes på samme måte. (7 veier til drama)