Det vi gjør bygger på forskning. Forskning som viser oss hva som virker, hva som fremmer læring og hvordan vi kan hjelpe elevene framover. Alt vi gjør og tester ut bygger på forskning om hvordan barn og ungdom lærer best, hva som er spesielt med å lære et andrespråk og hvordan elevenes hverdag kan påvirke læringsutbytte. Når jeg som lærer prøver ut ulike ideer og reflekterer rundt erfaringene er dette også forskning i liten skala. Noen ganger tar det litt tid før vi ser om det virker og noen ganger virker det kanskje ikke sånn vi hadde tenkt. Men i dag, i mitt klasserom, skjedde det noe magisk.

I 2-3 uker har vi jobbet med superhelter og beskrivende tekster. Det har vært øyeblikk hvor jeg har tenkt at dette kanskje ikke var noen god idé, det har vært dager hvor elevene har vært uinteresserte og andre dager hvor jeg har tenkt at dette kanskje var å sikte vel høyt. Det har også vært dager hvor vi har lekt oss med superhelter, sunget Sala Palmer av full hals og jobbet konsentrert med f.eks setningsstrukturer. I dag fikk jeg bekreftet at elevene har nådd målene, de har forstått hvordan de strukturer teksten sin og kreativiteten har blomstret. Under vil jeg prøve å forklare ved hjelp av Pauline Gibbons teori om sjangerpedagogikk hvordan magien oppsto.

Kreativiteten blomstrer og læreren jubler 🙂

Pauline Gibbons er professor i Sydney og hun har bred erfaring med andrespråksundervisning i flere land. Gibbons har i samarbeid med flere utviklet den såkalte sjangerpedagogikken, et sett med språkutviklende arbeidsmåter som handler om å tydeliggjøre tekststrukturer for at elevene lettere skal kunne lese og forstå.

Sjangerpedagogikken står på tre ben.

20170104_142317206_ios Det første benet er en teori om hvordan elevenes innlæringsprosess fungerer. Gibbons teori bygger på Vygotsky og går ut på at kunnskap skapes i interaksjon og i en sammenheng. Som i de aller fleste andre tema vi jobber med, har mye av undervisningen foregått muntlig. Som en klassesamtale, gruppearbeider eller arbeid i par. Gibbons understreker viktigheten av å se elevenes morsmål som en ressurs i alt skolearbeid og det å kunne hjelpe hverandre underveis, ved å ta i bruk sitt eget morsmål eller andre språk i sitt språkreportoar er nyttig. På denne måten får elevene ofte en dypere forståelse av innholdet. Elevene bygger opp kunnskap om emne gjennom utviklende samtaler. Alle elevene skal gis mulighet til å tenke kreativt, anvende informasjon i nye sammenhenger og bygge opp kunnskap gjennom utviklende samtaler. Dette krever at elevene får mye støtte underveis.

Mål

Elevene må kjenne til målet med oppgaven. Hva er det vi skal lære? Vi startet perioden med å gå igjennom målene i fellesskap. Underveis i prosessen har vi tatt fram igjen målene. Dette har vært spesielt viktig når elevene har vært usikre på hva som er meningen med disse superheltene.

«Superhelter finnes ikke, hvorfor trenger vi å lære om det?» «Jeg bryr meg ikke om superhelter» eller «Kan vi ikke bare jobbe med grammatikk i en bok?»

Spesielt har det vært vanskelig å få elevene i denne gruppa til å forstå at de skal være kreative og bruke fantasien når de utvikler sine egne superhelter.

Er det for vanskelig?

20161115_112055072_iosElevene skal møte kognitivt utfordrende oppgaver sier Gibbons. Elever, uansett bakgrunn blir mer interessert når skolearbeidet er kognitivt krevende. Gibbons(2009)Newmann m.fl (1996). Selv om motivasjonen hos elevene mine i dette prosjektet har variert, vil jeg si at opplegget har vært innenfor deres proximale utviklingssone. Den manglende motivasjonen har hengt sammen med tema (som til å begynne med var tåpelig) og andre utenforstående faktorer. Les mer om målene og bakgrunnen for oppgaven. Når vi jobbet med setningsstrukturer, innhenting av fakta og grammatiske mønstre var alle elevene engasjerte. Seksfelteren viste seg også å være et godt hjelpemiddel for elevene.

Sirkelmodellen for bedre tekstskaping

20170104_142332507_ios Vi har jobbet ut fra sirkelmodellen som er det «andre benet» i sjangerpedagogikken. Det er en didaktisk modell for å jobbe med ulike sjangre. Modellen er nyttig i planleggingsarbeidet for læreren og den gir rom for kreativitet. Målet med denne modellen er å bygge opp elevenes førforståelse for emnet og skriveoppgaven. Først har elevene tilegnet seg kunnskap om emnet og om teksttypen som vi skulle jobbe med. Vi har dekonstruert teksten og sett på ulike sider ved tekstens struktur for deretter å lage tekster i fellesskap og til slutt har vi altså beveget oss over i fantasien og elevenes egne tekster. Gjennom å arbeide med eksempeltekster og gi elevene mye støtte underveis har de lært både struktur og språklige kjennetegn ved beskrivende tekster før de gikk i gang med sin egen tekst.

Funksjonell grammatikk

20170106_124331363_iosDet tredje benet er lingvisten Michael Hallidays systemisk funksjonelle grammatikk. Et verktøy for å snakke om språkets funksjoner. Igjen legges det vekt på at språket utvikles i en sosial kontekst og forandres avhengig av sammenhengen og målet med kommunikasjonen. Her har jeg som lærer mye igjen å utforske og prøve ut, men i denne oppgaven har vi sett på blant annet setningsoppbygging. Jeg har lagt vekt på at vi har sett på setninger i den aktuelle eksempelteksten og lignende tekster. 20170106_124401968_iosJeg har også brukt elevenes egne tekster som utgangspunkt. Ved å klippe opp setninger i enkeltord/deler og la elevene sette sammen nye setninger i grupper, fikk vi mange interessante diskusjoner.
Her kan du lese mer om arbeidet med eksempelteksten og her kan du lese om hvordan elevene har arbeidet med seksfelteren.

Den kreative prosessen

20170118_131146241_ios Som jeg allerede har nevnt var den kreative prosessen vanskelig for mange. I deres skolebakgrunn er ikke fantasi og kreative prosesser vektlagt. De er vant til å reprodusere, gjøre drill oppgaver altså tvert imot Gibbons teorier om at alle skal gis mulighet til å tenke kreativt, kritisk, anvende informasjon i nye sammenhenger og bygge opp kunnskap gjennom utviklende samtaler. Seksfelteren ble en nyttig igangsetter, men fortsatt var det mange som hadde problemer med å sette fantasien i sving. Etter å ha jobbet en økt med seksfelteren og noen momenter der fikk elevene mulighet til å presentere sin «superhelt» muntlig for hele klassen, læreren og ikke minst vår gode hjelper, Kirsti Hougen. For å hjelpe elevene videre i prosessen fikk de spørsmål som de måtte besvare. For eksempel Hvor bor helten nå? Kan du beskrive boligen? Har han noen superkrefter? Hva skjedde den dagen han ble en superhelt? osv. Ved at alle elevene fikk høre om hverandres ideer, fikk de også nye innspill til sin egen fortelling.

I dag har elevene begynt å skrive sine tekster i Word. Før de startet med egen skriving hadde vi en repetisjon av tekststrukturen i fellesskap. samtidig fikk de elevene som var usikre på bruken av Word en innføring i de viktigste funksjonene. Overskrifter, tekststørrelse, linjeskift…Elevene produserer fantastiske, kreative tekster. De strukturerer teksten i innledning, hoveddel og avslutning. De korrigerer seg selv, når de oppdager at verbet har kommet på feil plass og de passer på stor bokstav og punktum.

Lesetips

Jeg anbefaler alle å lese Pauline Gibbons bøker som er oversatt til svensk.
Stärk språket. Stärk lärandet (2006). Denne boka har siden det første opplaget i 2006, blitt en av de viktigste bøkene i Sverige for alle som underviser elevgrupper med varierende språkkunnskaper. Boka tar utgangspunkt i aktuell forskning og gir konkrete modeller for hvordan man kan arbeide både språk- og kunnskapsutviklende i ulike fag.
Lyft språket – lyft tänkandet. (2009)

pedagog.stockholm.se finner du mange interessante artikler
URskola har flere TV sendinger som handler om sjangerpedagogikken
NAFO har også samlet flere ressurser som omhandler sjangerpedagogikken.


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: