Barndomsminner gir skriveglede

Jeg er glad for dagen i dag. jeg har snakket om barndom og jeg husket veldig mye fint. Det er viktig å huske hvem jeg er. Jeg vil skrive det for ikke å glemme, hvem er jeg..

Elev 19 år, Syria

Vi skal være med på Fagbokforlagets skrivekonkurranse! Og vi gleder oss. Jeg håper flere lærere oppmuntrer elevene til å delta i konkurransen og gjerne bruker det som en anledning til å jobbe med skriving i klasserommet.

Hvert år, siden jeg begynte på Ringsaker voksenpedagogisk senter har vi hatt et større skriveprosjekt, hvor elevene har skrevet autentiske tekster. Altså tekster for lesere eller publikum utenfor skolen. Disse prosjektene har blant annet resultert i en diktsamling, en rap/musikkvideo, taler til Redd Barnas rettighetsseminar og forestillingen “frihetsfortellinger” I år, skal vi altså delta på Fagbokforlagets skrivekonkurranse for ungdom og voksne som lærer norsk som andrespråk.

Målet med slike skriveprosjekter

Min erfaring er at elevene har stort behov for å uttrykke seg og gjennom en kreativ skriveprosess og at de gjennom slike prosjekter får en mulighet til å åpne seg. Flere av elevene har fortsatt å skrive i ettertid og uttrykker at skrivingen hjelper dem med å bearbeide tanker og følelser.

Dette samsvarer med funn som Joke Dewilde fant i sin studie i 2016. Hun sier at

«– For disse ungdommene er det viktig at skolen også skaper rom for mer spontanskriving der de kan være kreative og investere identiteten sin i teksten, uten å nødvendigvis måtte tenke på om det er korrekt norsk.»

(Dewilde 2016).

Dette har jeg tatt til meg, og det er hovedårsaken til at jeg har disse prosjektene hvert år.

Kamilla Aas leverte i 2019 siden masteroppgave, som også undersøker hvordan unge migranter som lærer norsk investerer i skriving, De ulike faktorene hun så på var hvordan deltakerne opplevde at investeringen i skriving på norsk ble påvirket av: at teksten var autentisk, oppgaveteksten og forholdet til identitet. Hun fant at elever er positive til å skrive autentiske tekster og at de opplever økt investering (Aas 2019). Men hennes informanter var også opptatt av at ikke alle tekster egner seg til publisering.

En av de viktigste forskerne på området er Bonny Norton. I en studie en på 90 – tallet påpeker Norton at andrespråkslærere må hjelpe andrespråksinnlærere å hevde retten til å tale utenfor klasserommet.(Norton, 1995, s. 26). Gjennom våre skriveprosjekter er det nettopp dette vi gjør. Elevene får en mulighet til å uttrykke, seg, de får en stemme og de får muligheter til å bli hørt utenfor klasserommet.

Årets tema – barndom, identitet og tilhørighet

Det er viktig at skriveoppgaven er åpen, slik at elevene selv kan velge hva de vil skrive om og hva de vil uttrykke gjennom teksten sin. Jeg har allikevel valgt å gi dem et overordnet tema, for å hjelpe dem å målrette teksten sin. Tidligere har vi hatt tema som Drømmer og Virkelighet, Frihet og Barns rettigheter. I år har vi valgt tema Barndom, identitet og tilhørighet. Dette har sammenheng med fortellerprosjektet som vi har i samarbeid med fortellerhuset.

Når vi skal snakke om barndomsminner, er det viktig å fokusere på de gode minnene. Noen elever vegrer seg for å skrive om barndom,´eller familie fordi det gjør for vondt. Det er viktig at læreren kjenner elevene sine og ikke presser elver som ikke ønsker å snakke om fortida. Eleven skal selv sette grenser. De gode barndomsminnene er det viktig å ta vare på og de fleste av oss har et eller flere slike minner. I går snakket vi om dette med Tiril og Saleh og vi snakket også om hvordan barndommen er med på å forme vår identitet, hvordan identitet utvikles og hva som skaper tilhørighet. I dag var det en elev som oppsummerte slik:

Jeg er glad for dagen i dag. jeg har snakket om barndom og jeg husket veldig mye fint. Det er viktig å huske hvem jeg er. Jeg vil skrive det for ikke å glemme, hvem er jeg..

Elev

En tidligere elev uttrykte tydelig at han ikke ønsket å skrive om familien sin og at han ikke ønsket å fortelle om det som har skjedd som er vondt, derimot ville han skrive om hva som er bra for ham, hva han ønsker i framtida og hvem han vil være. Når jeg nå har lest mer av Nortons teorier om investering, tenker jeg at denne elevens investering var knyttet til hans imaginære identitet og en imaginær verden. Andrespråksinnlærerens investering i målspråket kan best forstås i konteksten av framtidas forhold og identitetsønsker framfor nåtidens forhold. Aas (2019) Kanno og Norton (2003)

Vår skriveoppgave åpner opp både for gode barndomsminner, refleksjoner rundt identitet og tilhørighet og gir elevene mulighet til å utforske en imaginære virklighet.

Hvordan arbeider vi

Introduksjon av oppgaven

I introduksjonen av oppgaven er det viktig å få fram hva som er formålet og hvem som er mottaker. Den aller første dagen, hadde vi en felles idémyldring knyttet til tema. Vi snakket også litt om ulike sjangre.

Det overordnete tema er barndom, identitet og tilhørighet. Men innenfor der, skulle elevene velge tema som var viktige og som betyr noe for dem, Det er viktig at det vi skriver kommer fra hjertet. Noen skriver om natur, skole, språk, venner, å flytte, om krig og høytider. Jeg opplevde at det ble lettere for elevene å komme gang, når de kunne koble tema sitt til barndom, for deretter å kunne si noe om egne meninger, følelser, fantasiverdener, eller framtidsdrømmer.

Norton mener at deltakernes erfaringer og sosiale identiteter må blir en del av undervisningen: «the lived experiences and social identities of language learners need to be incorporated into the formal second language curriculum» (Norton, 1995).

I går fikk vi mye inspirasjon fra Tiril og Saleh (Les mer her). Mange av elevene så muligheter for å kunne kombinere sine erfaringer med en spennende fantasiverden, krig ble til håp og utfordringer ble til muligheter. Å åpne opp for drømmer, fantasier og imaginære identiteter og koble dette sammen med fortiden, vil også hjelpe elevene til å utforske sin egen identitet og tilhørighet.

Elevrespons

I dag har vi jobbet på teams. I par og grupper har elevene presentert sine tankekart og ideer for hverandre. I slike sammenhenger er det viktig å ha en klar avtale på hva det skal gis respons på. Noen elever synes det kan være vanskelig å dele med medelever, og særlig hvis andre elever kommer med korreksjoner. Hvis dette er avklart på forhånd og at man sørger for at alle elevene deltar på samme premisser, er det å gi respons til andre veldig nyttig.

I denne runden fortalte elevene om sin ide muntlig og de som lyttet fikk mulighet til å stille oppklarende eller utdypende spørsmål. Det ble en kjempefin økt. Ekstrabonusen er at ved å uttrykke det man ønsker muntlig, før man går gang med skriving, gjør at skrivingen går mye lettere.

I morgen skal vi skrive innledning og så skal vi gjøre noen spennende øvelser for å få tak i følelser og stemninger i teksten.