Jeg snakker ofte om å ta i bruk muntlige fortellinger i klasserommet. 🙂 Det er det en god grunn til. Med utgangspunkt i de muntlige fortellingene skapes det muligheter i klasserommet. Fortellinger er effektive som pedagogiske verktøy fordi de er troverdige, underholdende og enkle å huske. Gjennom fortellinger kan abstrakte begreper eller ideer formidles på et forståelig hverdagsspråk.
Fortellinger
- huskes bedre enn annen informasjon
- kobler hjerte og hjerne
- fremmer kommunikasjonsferdigheter i både morsmålet og andrespråket
- utvikler fantasien og elevenes kreative evner.
- kan gi en felles sosial opplevelse.
- åpner opp for latter, spenning forventninger, men også triste tanker
- egner seg godt til introduksjon av nytt vokabular og setningsstrukturer, fordi elevene møter språket i en kjent, repeterende og meningsfull kontekst.
- inneholder naturlig repetisjon av nøkkelord og strukturer.
- oppfordrer også til deltagelse og engasjement underveis i fortellingen.
- gjør elevene beviste på rytme, intonasjon og uttale
I november fikk vi høre første del av fortellingen om Salehs barndom i en fattig bydel i Damaskus. 1. desember fikk vi høre del to og i går, fikk vi endelig vite hvordan det gikk for Saleh, da han møtte den store Vainamoinen, Illmarinen og kråka på Finnskogen.
Hjemme hos Saleh i Damaskus hadde de fem bøker. En av dem var finsk mytologi på arabisk, med beskrivelser av snø og tusen innsjøer, helt annerledes enn det varme landskapet i Damaskus. I fortellingen tas vi med på en eventyrreise fra Damaskus til Finnskogen. Elevene har fått fortellingen i tre deler og hver del har blitt presentert på ulike måter. Første del hørte vi som en lydfil med tekst, musikk og effekter. Del to ble lest høyt for elevene og del tre ble fortalt muntlig i klasserommet. Underveis har elevene fått komme med innspill til fortellingen og fortellingens uttrykk.
I tillegg har vi hatt ulike fortellerverksteder hvor elevene selv har fått utforske barndom og kulturmøter, gjennom tegning, kreativ skriving, muntlig fortelling, rim og rytme og sang. Fokus i denne delen av prosjektet har vært elevenes eget skapende arbeid.
Tre presentasjonsformer
Når elevene fikk fortellingen presentert som lydfil, lyttet de konsentrert og engasjert. Lydeffektene og musikken som var lagt til var en god støtte for mange. Fordelen med lydfil er at elevene har mulighet til å lytte flere ganger og stoppe opp underveis ved behov. Elevene løftet særlig fram lydeffektene og musikken som stemningsskaper i denne delen.
Høytlesing er fint, men for mange av elevene er det krevende å følge med. Lydeffektene og musikken får mindre fokus og muligheten for repetisjon blir mindre. Kontakten mellom oppleser og elever er mindre og mitt inntrykk er at elevene hadde større problemer med å følge denne økta. Vi har selvsagt jobbet med teksten og forståelsen mange ganger i forkant og etterkant av lesingen og gjennom dette arbeidet har elevene fått en god forståelse for innholdet og de har fått lesetrening, gjennom å lese teksten selv.
Elevene var spente for møtet med fortellerne i går. Gjennom alt arbeidet, var de nå nysgjerrige og ivrige etter å få vite hvordan det hele skulle ende. På forhånd hadde vi prøvd å forestille oss ulike scenarier, og dette arbeidet vekket selvsagt også nysgjerrigheten. Denne delen ble presentert i klasserommet som en muntlig fortelling og som observatør var det lett å se at samspillet mellom elever og forteller er et helt annet i denne settingen. Elevene bekrefter dette. De sier at det å lytte til en fortelling, der fortelleren bruker gester, kroppsspråk og har øyekontakt er lettere å forstå, og at de blir mindre opphengt i de vanskelige ordene, når de kan forstå helheten.
Skapende verksteder
I den skapende delen av prosjektet har det vært mye spennende arbeid. Det passet fint å knytte dette arbeidet sammen med Fagbokforlagets skrivekonkurranse, så i første del var det mye fokus på skriving av personlige tekster. Utgangspunktet for tekstene var barndom, men utover dette var det helt fritt for elevene hva de ville skrive om. Det muntlige fortellerverkstedet og arbeidet med innholdet på ulike måter i forkant, lettet skrivearbeidet for mange. Les mer her
Vi har jobbet mye med språklige virkemidler i denne perioden, både knyttet til personlig tekst, muntlig fortelling, dikt og reklame (kampanjer). Denne uka har vi utforsket rim og rytme og det har gått igjen i alle fag – matematikk, engelsk og norsk. Sammen med Saleh fikk elevene i går prøve seg på å skrive en barnesang, med utgangspunkt i barndomsminner fra ulike steder i verden. Det er morsomt å høre elevene bruke de nye begrepene de har lært denne uka, når de foreslår å bytte om på ord, for at det skal rime bedre eller at rytmen skal passe bedre. Bokstavrim var de også opptatt av å ha med.
Det er mye jeg kunne skrevet om det fine utbytte vi har hatt av dette opplegget, men det får bli en annen dag. Nå venter nye, spennende eventyr i klasserommet.
Vil du lese mer om bakgrunnen for prosjektet
0 kommentarer