Å lære seg grunnleggende setningsstrukturer på norsk kan være utfordrende for mange. Dette kan henge sammen med elevenes kunnskaper på morsmålet. Hvordan er ordstilling på de ulike språkene? Hvordan er reglene for tegnsetting? Hvilke bøyningsregler finnes osv. Denne uka har vi jobbet mye med setningsstruktur, tegnsetting og litt med tekstbinding. I grupper på 4 har elevene samarbeidet om å strukturere setninger. Med utgangspunkt i setninger de selv har skrevet tidligere, fikk elevene diskutere seg fram til ulike løsninger. I tillegg til å skrive setningene riktig, måtte de også bruke språket for å forklare hvorfor de valgte de løsningene de ble enige om.

Aktivisering og bruk av elevenes forkunnskaper

Aktivisering av forkunnskaper og ferdigheter, og tilrettelegging for å anvende dette til å forstå, utvide kunnskapen, til å knyte det til nye erfaringer, kunnskap og språkbruk, ser ut for å være svært viktig for læring (Markant 2016). Før vi startet med gruppeoppgaven var det derfor viktig å aktivere forkunnskapene hos alle elevene i klassen. I klassen vår har elevene ulikt utgangspunkt, både skolebakgrunn, norskferdigheter og morsmål er forskjellig. En muntlig gjennomgang av hva er en setning? hjalp meg som lærer til å kartlegge elevenes forkunnskaper og vi fikk aget oss en enkel definisjon. En setning på norsk begynner med stor bokstav, har verb på andreplass og slutter med punktum. Gjennom å jobbe felles på denne måten fikk alle i klassen et felles utgangspunkt når vi skulle jobbe videre.

Jeg forsøker å legge til rette for ulike måter å aktivisere morsmålet på. Gjennom morsmålet kan elevene aktivisere erfaringer og relevante kunnskaper fra tidligere. Slik kan det bygges broer mellom denne kunnskapen og språkferdigheter til ny kunnskap og språk eleven møter i undervisningen.

Hvordan er det på ditt språk? Hvor plasseres verbet, bruker man punktum? stor bokstav? Å få elevene til å reflektere over hvordan setningene bygges opp på sitt språk er alltid spennende og elevene engasjerer seg og diskuterer seg i mellom i språkgrupper, før de kommer fram til tavla og viser eksempler. Å aktivisere morsmålet i læring inkluderer ikke bare at noen bruker elevenes språk til å forklare og diskutere, men tilrettelegging som støtter eleven selv i å bruke sitt førstespråk til å reflektere og forstå.
Etterhvert introduserte vi nektende setninger, setninger med sammensatte subjektledd, setninger med liker og setninger med modalverb. For noen var dette kjent stoff, mens for andre var dette helt nytt.

Problemløsing i grupper

I grupper på 4, fikk elevene jobbe med ulike setninger som de selv hadde skrevet. Å bruke elevenes egne tekster som utgangspunkt gjør at elevene har et helt annet forhold til oppgavene, enn om det er vilkårlige setninger fra læreboka. De jobber med tanker og meninger de selv har ønsket og uttrykke, samtidig som de vurderer andres setninger, med tanke på egen utvikling og læring. De fikk utdelt en og en setning, slik at ingen skulle bli fristet til å skrive ned riktige svar, uten å diskutere og begrunne sine valg. Her er noen eksempler på hvordan de begrunnet sine svar:
«Det mangler punktum til slutt, alle setninger må avsluttes med punktum». «Det må være stor bokstav på starten av en setning». «Fort er ikke verb, det kan ikke stå på plass 2».
I forarbeidet samarbeidet elever med samme språk, men i denne oppgaven har jeg bevisst blandet språkgrupper. Hvis man har elever som trenger ekstra støtte, så bør man vurdere om disse kan være i gruppe sammen med noen som har samme morsmål. En av gruppene ble veldig opptatt av verbbøying på ulike språk og det ble en veldig interessant samtale om ulikheter og forskjeller på norsk, somali, tigrinja og bilen.

Etter at gruppene har holde på med denne aktiviteten en stund, samles hele klassen igjen til felles gjennomgang på tavla. Alle gruppene får forklare om en eller flere setninger for resten av klassen. Deretter diskuterte vi eventuelt flere mulige løsninger.

Flere aktiviteter for arbeid med setninger

Kortspill
Fra skoleforlaget har jeg fått tak i disse fine kortene, som kan være en morsom måte og arbeide med setninger på.

Løpediktat
Å kombinere læring med fysisk aktivitet er en morsom måte å øve skriving på. Samme grupper som tidligere jobber sammen. På veggen i klasserommet, eller rundt omkring på skolen har læreren hengt opp setningene som skal skrives. En elev løper og leser setningen for deretter å løpe tilbake til gruppa, hvor en av elevene skriver ned setningen riktig. Den som løper må passe på at alt er riktig, før neste mann løper. La elevene bytte på hvem som er skriver, sånn at alle elevene får prøvd seg.

Mitt språk
Tilbake i språkgrupper kan elevene nå utvikle en enkel konstrativ analyse som de presenterer for klassen.
Eksempel på spørsmål som må besvares:
1.Ordstilling, hvordan er det i ditt språk. Forklar om plassering av verb og adjektiv.
2. Forklar kort om substantiver (entall, flertall, kjønn)
3. Forklar om bøying av verb.
4. Hva er vanskelig når dere skal lære norsk?

Læreplanmål

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Lese og skrive
Etter nivå 2
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke grunnleggende regler for tegnsetting
Etter nivå 3
bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving


Språklæring
etter nivå 2
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke grunnleggende strukturer for setningsbygging og tekstbinding
identifisere og beskrive ulike ordklasser og funksjonene til disse ordklassene
bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål

Språklæring etter nivå 3
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
identifisere likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: