Både elevene og jeg liker å jobbe med fortellinger. Dette opplegget med Skylappjenta og Rødhette har vært morsomt og lærerikt å jobbe med, både for elever, pedagogikkstudenten og meg.

Om Skylappjenta

Iram Haqs kortfilm Skylappjenta (2009) berører ulike tema som elevene er opptatt av, og både bildeboka og filmen innbyr til refleksjon rundt mange etiske spørsmål. Fortellingen tar blant annet opp utfordringer som flere innvandrerbarn og ungdom kan oppleve i Norge. Hvordan takle forventninger fra familien om å beholde sin kultur, i møte med verdiene til det norske samfunnet? Fortellingen er en moderne versjon av eventyret Rødhette og ulven, derfor var det viktig for oss å jobbe med fortellingene parallellt slik at elevene lettere skal kunne oppdage referansene som Iram Haq bruker.

Førforståelse

Før vi så filmen snakket vi litt om eventyret om Rødhette. De elevene som kjente dette eventyret fra før fikk gjenfortelle kort på morsmålet, slik at flest mulig hadde denne referansen på plass. Du trodde kanskje at Rødhette og ulven var et europeisk eventyr som ble skrevet ned av Brødrene Grimm? Man har funnet versjoner av den samme fortellingen flere steder i verden, der ulike narrative elementer er blitt erstattet slik at de passer inn i de individuelle kulturelle rammene i de forskjellige landområdene: I den kinesiske versjonen av eventyret er ulven byttet ut med en tiger, og i Østerrike og Italia med et troll. I middelalderens Frankrike er det en varulv som var motstanderen i eventyret, et monster som passet inn med den tids heksejakter. I den iranske versjonen beskrives Rødhette som en gutt, siden det var utenkelig at en ung jente skulle være alene ute i skogen midt på natten. Rødhette heter forøvrig Leyla på arabisk. Det er alt i alt registrert hele 58 ulike versjoner av Rødhette og ulven, og man antar at eventyret er godt over tusen år gammelt.

Begreper

Hva betyr det egentlig å ha skylapper? Hvor er uttrykket henta fra? Hvordan oppfører man seg når man har skylapper?
Å ha hjerte i hånden
å brenne alle broer

Etter å ha snakket om Rødhette og begrepene så vi filmen.

Skylappjenta – Little miss eyeflap from iram Haq on Vimeo.

Samtaler om tema og budskap

Peg C. Neuhauser hevder at fortellinger er effektive som pedagogiske verktøy fordi de er “troverdige”, “lette å huske”, og “underholdende.” Gjennom fortellinger og at man tar i bruk menneskelig erfaring, kan abstrakte konsepter eller ideer formidles på et forståelig hverdagsspråk. Etter at vi hadde sett filmen, fikk elevene samtale om hva de tenker er tema og budskap i denne fortellingen. Vi hadde først en klassesamtale der alle fikk mulighet til å si noe om sine tanker. I en slik klassesamtale får også elevene høre andres ideer og kan dermed øke sin egen forståelse. Denne samtalen var på et ganske enkelt og overordnet nivå, men allerede her kom det mange gode refleksjoner fra elevene.

Bli kjent med handlingen

Vi så også en filmversjon av Rødhette og ulven, deretter fikk hver gruppe velge hvilken fortelling de ønsket å fordype seg i. halve klassen jobbet så videre med Skylappjenta, mens den andre halvparten jobbet med Rødhette. Hver gruppe fikk utdelt et sett med bilder fra sin fortelling og skulle med hjelp av bildene gjenfortelle historien. Elevene har gjenfortalt handlingen både på norsk og på morsmålet sitt. Gjennom å fortelle på morsmålet, vil elevene ofte feste seg ved andre og flere detaljer i fortellingen, fordi de har et større ordforråd på dette språket og at følelser ofte uttrykkes bedre på morsmålet. Når de senere gjenforteller på norsk, vil de anstrenge seg mer på å få med flere detaljer også på andrespråket er min erfaring. Alle på gruppa fikk gjenfortelle på sin måte og gjennom dette arbeidet kom det flere refleksjoner rundt enkelthendelser i fortellingen og gruppene hadde mange gode samtaler underveis. Nanci M. Burke har i sitt arbeid med “utsatte” elever, funnet ut at “muntlig deling” tillater studentene å begrepsliggjøre livserfaringer og jeg hørte flere elever sette ord på og gi eksempler fra egne erfaringer i denne delen av arbeidet. Når de senere arbeidet med følelser og beskrivelser ble dette enda tydeligere.

Fortellingens skjelett

Elevene skrev ned 7 overskrifter fra fortellingen. Disse overskriftene skulle hjelpe dem til å gjenfortelle innholdet uten støtte i bildene. Her må altså elevene jobbe med å finne de viktigste hendelsene i fortellingen, kronologien og strukturen. Det var litt vanskeligere å holde seg til kun 7 i Skylappjenta, men etter litt bearbeiding så kom alle fram til en støtte de kunne bruke for å gjenfortelle fortellingen. Alle fikk gjenfortelle i par.

Følelser og beskrivelser

Nå arbeidet elevene i par. De får instruksjon om å velge seg et sted i fortellingen og stille seg utenfor bildet og beskrive alt «de ser». F.eks: Jeg ser mange trær, jeg ser ei jente med en hette, jeg ser taxi, inne i taxien er det mørkt, jeg ser blomster, bak jenta ser jeg…. osv
Når begge to har fått fortelle hva de ser, så går vi videre til neste oppgave, Nå skal de fortelle hvordan det lukter. Eleven skjønte oppgaven raskt og mange sanset mye både lukter og stemning.
Etter å ha fortalt om luktene fikk elevene beskjed om å gå inn i kroppen til en av de som var i bildet. Det kunne være jenta, ulven, bestemor, onkel, den norske gutten osv… Fra denne synsvinkelen skulle de fortelle hva de følte, når begge hadde gjort dette skulle de velge en annen figur og prøve å fortelle hva denne følte i situasjonen.

Gjennom denne oppgaven fikk elevene gå i dybden av fortellingen, de ble kjent med omgivelsene og de kunne se ulike perspektiver.

Å tegne handlingen/storyboard

For mange av elevene er det å tegne noe nytt og uvant, mens andre har tegnet mye tidligere. Gjennom å illustrere handlingen kan elevene uttrykke hvordan de ser/opplever det som skjer. En elev var mest opptatt av gutten som står der med hjertet i hånden og dramatikken rundt denne scenen. En annen ville illustrere den brennende broa, noen tegnet en illustrasjon av hele handlingen, mens andre laget tegneserie med flere ruter. Alle jobbet konsentrert og ivrig med oppgaven.

VENN diagram for å sammenligne de to fortellingene

Etter å ha jobbet så grundig med fortellingene delte vi nå gruppene på nytt. Jeg satte to som hadde jobbet med Skylappjenta sammen med to som hadde jobbet med Rødhette. I fellesskap laget disse nå et VENNdiagram hvor de sammenlignet de to fortellingene. På denne måten fikk alle dele sine fortellinger, ingen kunne gjøre oppgaven alene og alle fikk mye muntlig trening. Gruppene så mye på konkrete elementer, men etterhvert kom de også inn på likheter og ulikheter i tema, budskap og stemninger i de to fortellingene.

Vi har fått mye ut av dette opplegget. Elevene har fått nærme seg fortellingene på mange ulike måter og dermed har alle elevene tatt noe med seg videre. Det har vært mange gode refleksjoner rundt bestemors handling, jenters rolle i samfunnet og kulturforskjeller. Mange undret seg rundt dette at Nordman går fra jenta der ute i snøen og hvorfor blir jenta liten når bestemor snakker til henne. Vi har snakket om symbolbruk: Skylapp, sommerfugl, brennende bro, lys og mørke. Elever som vanligvis er stille har deltatt aktivt i alle de muntlige sekvensene og de som fortsatt mangler endel ordforråd i norsk, har fått uttrykke seg visuelt gjennom tegning og bruk av morsmål. Elever som har mye de sliter med i hverdagen har gjennom fortellingene satt ord på følelser og egne opplevelser med å slites mellom to kulturer. Kort sagt, så har alle hatt godt utbytte av dette opplegget, særlig pågrunn av variasjon i oppgavene, grundig gjennomgang og mulighet for å ta i bruk flere språk og flere sanser.

Som en avsluttende oppgave skal vi beskrive hvilke virkemidler Iram Haq tar i bruk for å illustrere de to kulturene som Skylappjenta lever i. Hva er «typisk norsk» og hva er «typisk pakistansk» i denne filmen.


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

1 Comment

Skylappjenta – little miss eyeflap i engelskundervisningen – Glimt fra et flerspråklig klasserom · november 25, 2018 11:47 am

[…] i engelskundervisningen, jobbet vi grundig med filmen og tematikken i norsktimene. Det kan du lese mer om her. Med dette utgangspunktet hadde elevene ingen problemer med å forstå filmen, når den ble […]

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: