Damaskus. Det var varmt. Sola skinte fra blå himmel og fugler fløy hit og dit mellom hustakene. Hus etter hus etter hus, gate, etter gate, etter gate, biler og mennesker. Så mange mennesker, og alle var de forskjellige og alle hadde de ulike drømmer og ønsker for livene sine. I et nabolag, i en gate, i en leilighet, i et rom, med et vindu med stor vinduskarm og et gitter ut om verden utenfor, var Saleh og lillebroren….

Elevene sitter oppmerksomme og konsentrerte og lytter til fortellingen som kommer ut fra høyttalerne i klasserommet. Det er god stemning og jeg kan se at flere av dem reagerer på musikken, lydene og det som fortelles. Mange nikker gjenkjennende. Det er krevende å lytte til kun ord, uten bilder og uten kontakt med fortelleren, men Tiril Bryn fra Fortellerhuset og musiker Saleh Mafoud har klart å skape et uttrykk som gjør elevene i stand til å skape egne bilder.

Covid-19 kan vi ikke gjøre mye med, men vi tar oss ikke stoppe fra spennende prosjekter av den grunn. Vi tilpasser oss… Vi er så heldige å få være med forteller Tiril Bryn fra Fortellerhuset og musiker Saleh Mafoud i et spennende prosjekt. Tiril og Saleh arbeider fram en fortelling som tar utgangspunkt i Salehs barndom i Damaskus. 12 ungdommer i grunnskoleklassen får presentert deler av forestillingen underveis i prosessen og får mulighet til å komme med betraktninger og innspill til forestillingen.

Spennende og hyggelig møte

Forestillingen som Tiril og Saleh jobber med skal fortelle om Salehs barndom i en fattig bydel i Damaskus. Hjemme hos ham hadde de fem bøker. En av dem var finsk mytologi på arabisk, med beskrivelser av snø og
tusen innsjøer, helt annerledes enn det varme landskapet i
Damaskus. Planen er at elevene skal få se forestillingen tre ganger, og deres innspill vil være med å forme uttrykket. Etter hver forestilling vil det være workshop. Der vil elevene få mulighet til å jobbe med fortellinger fra egen barndom og vi vil jobbe mot at disse fortellingene blir publisert enten som digitale fortellinger, podcast eller tekst og bilde i en blogg.

I dag har elevene lyttet til første del av fortellingen. På grunn av Covid- 19 og rødt nivå på skolen, måtte vi avlyse besøket, men etter at vi hadde lyttet, fikk elevene allikevel møte Tiril og Saleh på Zoom.

Det ble et fint møte og elevene ga uttrykk for at de likte fortellingen, at de kunne kjenne seg igjen i stemninger og ikke minst, nevnte flere musikken, som var med på å skape en helhet. I samtalen fikk elevene lov til å komme med sine tanker om det å ha sine røtter i en annen kultur og viktigheten av å ta vare på barndomsminnene og sin identitet, samtidig som man søker tilhørighet og forsøker å finne sin plass i et nytt land. Etter møtet jobbet vi med elevenes egne barndomsfortellinger i klasserommet.

Mål

Målet med prosjektet er blant annet å gi ungdommene mulighet til å fortelle fra eget liv, fortelle om sine interesser og ikke minst å skape noe sammen som vi kan dele med verden. Det vil være fokus på hvordan man kan jobbe med tema barndom og oppvekst i to eller flere kulturer og hvordan det er å finne sin plass på et nytt sted. I dette vil vi løfte frem et kulturmøte, det å bo i Norge og ha røtter eller barndom i en annen kultur.

I fortellerverkstedene vil elevene få teste ut ulike uttrykksmåter, slik at de selv kan fortelle sine barndomsminner (muntlig fortelling, kreativ skriving, tegning, musikk og digitale fortellinger). Gjennom dette arbeidet håper vi å gi dem en stemme slik at de kan uttrykke seg. Min erfaring er at mange av disse ungdommene har mye på hjertet og et ønske om å formidle, men de mangler ordene. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å gi unge migranter en stemme og la de få mulighet til å sette ord på sine tanker, meninger, erfaringer og følelser. Joke Dewilde har skrevet om hvordan ungdom med kort botid representerer stemmer utenfra. De trenger å få en mulighet til å uttrykke sine erfaringer, uten at det må være et perfekt språk. Ved å lytte til hvordan verden ser ut fra deres perspektiv, kan vi få viktige innspill til forståelsen av storsamfunnet (Dewilde 2016).

Fortellerkunst er unik i sin måte å skape felleskap og tilhørighet på. Vårt norske språk, fortellinger og folketoner er roten av vår kultur og en del av vår nasjonale identitet. Ved å speile denne kulturarven mot fortellingene og morsmålet til våre barn med røtter fra andre steder, er vi med på å inkludere hverandre i vår fortellinger og skape den «nye vi». En slik felles historie er meget viktig for de som vokser opp i et flerkulturelt samfunn. Det bidrar til deres følelse av anerkjennelse og forebygger utenforskap og polarisering.

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnerne i dette prosjektet har alle gode erfaringer med å arbeide med muntlig fortelling med unge migranter.

Musikeren i  prosjektet, Saleh Mafoud, kom selv til Norge fra Syria og har selv denne erfaringen. Forestillingen det arbeides med tar utgangspunkt i hans barndomsminner. Han vil også bidra med musikk i prosjektet, både til forestillingen og workshop for ungdommen. Han er musiker og er i ferd med å etablere seg i det norske musikklivet blant annet med sitt prosjekt Majaz.

Tiril Bryn er en del av fortellerhuset. Fortellerhuset er den eldste fortellergruppa i Norge og ble stiftet i november 2002. Deres mål er å gi både barn og voksne gode lytter- og fortelleropplevelser. Fra starten har de fremmet det flerkulturelle aspektet ved historiefortelling i Norge. Fortellerhuset har arbeidet fram en metode for å utvikle flerspråklige fortellinger og i samarbeid med NAFO har Fortellerhuset produsert en rekke flerspråklige fortellinger, både i form av lydbøker, digitale bøker og fortellerteater. Les mer på deres nettsider

Jeg har tidligere skrevet mye om fordelene med muntlig fortellerkunst i denne elevgruppa her på bloggen. Her kan du finne mange tips om hvordan du kan ta det i bruk i ditt klasserom.

Og i boken Grenseløse fortellinger, fra Pedlex finner du tips og ideer til arbeidet med fortellinger i det flerspråklige klasserommet.

Prosjektet er støttet av NAFO/Tema Morsmål og Samspill


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: