Vi har jobbet med å forberede oss til åpen dag på Voksenpedagogisk senter og ulike andre aktiviteter i kommunen og nabokommunen i forbindelse med internasjonal uke og FN dagen. Elevene har laget plakater med informasjon om hjemlandet sitt og de har planer om mat som skal serveres, de vil komme i tradisjonelle klær og de vil bidra med ulike kulturelle innslag bl.a. dans, drageverksted og eventyrfortelling. Noen vil ha en presentasjon på biblioteket hvor de forteller om sin oppvekst i Afghanistan, reisen gjennom Europa og om livet som enslig mindreårig asylsøker i Norge. Elevene er stolte over sin kultur og alle vil gjerne vise fram litt fra sin egen folkegruppe.

Hvorfor gjør vi alt dette? Hva er FN og hva er egentlig menneskerettigheter? Dette er noen av spørsmålene vi har jobbet med denne uka.

På FN sambandet sine nettsider fant jeg bl.a dette opplegget om Atiyas historie og dette opplegget om «Den forsvunne journalist» Oppleggene er beregnet for 1-4 trinn og 5-7 trinn, men kan fint tilpasses denne elevgruppa.

Førforståelse

Før vi startet fikk elevene sette seg sammen i grupper på¨4-5 elever. Hver gruppe fikk utdelt et ark og fargeblyanter i ulike farger. Sammen skulle de skrive ned hva de tenkte når de hørte ordet menneskerettigheter Hva er menneskerettigheter? Hva er viktig for deg? Denne øvelsen brukte jeg for å sette i gang elevenes egne tanker rundt tema. Når hver gruppe hadde skrevet en stund, byttet vi ark.

Elevene leste nå hva de andre hadde skrevet ned. De kunne skrive ned flere ting på arket, hvis de så noe som manglet. De fikk også nye innspill som de måtte diskutere i gruppa. Dette var en ny arbeidsmåte for mange og det var litt vanskelig å skulle skrive ned ting de ikke visste fra før, men bare egne tanker.

Til slutt snakket vi om de ulike svarene i plenum. Noen mente for eksempel at det var en menneskerett å ha en kjæreste. Etter litt tids diskusjon ble det enighet om at det viktigste var å selv få velge kjæreste. Andre var opptatt av ord som trygghet, frihet, vann og mat. Vi koblet det de hadde skrevet sammen med det vi kunne lese ut av menneskerettighetene. Gjennom økta fikk vi også satt ytringsfriheten på prøve. Er familie alltid bra? Kan man snakke negativt om styre i et land?

Atiyas historie – TEMA: barn på flukt

Elevene satt igjen sammen i grupper. De fikk i oppgave å granske kildene for å finne ut av Atiyas historie. For å motivere elevene til å arbeide sa jeg at de skulle være detektiver eller eventuelt ansatte i UDI som ville granske en persons historie. Hver gruppe fikk en konvolutt og beskjed om å tømme innholdet ut på pulten. Elevene må sammen sortere og kategorisere kildene. På denne måten blir alle kjent med kildene. Alle elevene er aktive. Elevene sorterte kildene etter dato, men de måtte også bli enige om og skrive ned så mye informasjon som mulig utfra hva de kunne finne i kildene. Jeg var hele tiden rundt i gruppene og veiledet dem. På forhånd fikk de kun vite at borgerkrigen i Syria startet i mars 2011. Underveis fikk noen av gruppene mer hjelp til å lese kildene hvis de sto fast. Oppgaven er å forsøke å fortelle historien om Atiyas liv, fra hun ble født og frem til hun fyller 10 år. Det innebærer både at elevene leser bildene, men også at de må koble informasjonen sammen med annen informasjon som de kjener til og vet noe om fra før. Elevene hos meg vet noe om hva det vil si å være flyktning, noen vet noe om situasjonen i Syria, hvilken verdensdel Syria ligger i. Elevene må også kanskje konstruere deler av historien som vi ikke kan få bekreftet gjennom kildene. Underveis i prosessen hadde vi samtaler om hva kan vi vite med sikkerhet, hva vet vi ikke og hva er det sannsynlig at har skjedd, med tanke på det vi vet fra før? Hva er fakta? Hvordan tror vi at Atiya hadde det i Syria? i Tyrkia? og i Norge?

Noen elever vil gjerne jobbe raskt og imponere læreren og forstå at det lønner seg å jobbe grundig med oppgaver er noe som mange trenger å lære. Siden gruppene selv valgte å kalle seg UDI, spurte jeg om de ville vært fornøyd om UDI ikke tok seg bedre tid med å finne alle opplysninger i deres sak. Til slutt oppsummerte vi hva elevene hadde funnet i en klassesamtale. Vi tok utgangspunkt i noen av spørsmålene som er foreslått fra FN sambandet.

Etter å ha jobbet grundig med historien fikk elevene lese elevteksten om barnas rettigheter og jobbe med oppgavene til teksten. Vi planlegger å lage en plakat med de rettighetene som elevene mener er de viktigste.

FN- sambandet, Barns rettigheter: Atiyas historie Lærerveiledning

Arbeid med ordforråd og begreper

Kort med ord og begreper som er knyttet til tema. For eksempel: Menneskerettigheter, FN, barnekonvensjonen, erklæring, religionsfrihet, ytringsfrihet, rasisme, diskriminering. Elevene kan sitte sammen i par eller grupper, hver gruppe får utdelt kort med de ordene/begrepene som man vil øve på. Legg kortene på bordet og la elevene trekke. Eleven som trekker kort, sier ordet til sidemannen. Hvis eleven kan forklare ordet i gruppen får han/hun kortet. Hvis eleven ikke kan forklare, legges kortet tilbake. Forsett rundt bordet. denne oppgaven kan organiseres på ulike måter. Se flere ideer her.
Se flere ideer her.


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: