Matematikktimer i en flerspråklig klasse er også norsktimer. Som lærer må jeg ha fokus på hvordan jeg snakker. Elevene skal lære mange ord, begreper og talemåter og jeg må passe på at språket ikke blir for vanskelig, samtidig bør det heller ikke være superenkelt. Ved å forenkle mye, gjør vi rett og slett elevene en bjørnetjeneste. Læreren må velge ut hvilke ord som er viktige, forklare disse og bruke dem så ofte som mulig.
Elevene skal lære viktige matematiske begreper, men det finnes flere språklige … som kan skape vansker. Det gjelder avledninger, substantivisk uttrykksmåte, sammensatte språklige uttrykk, preposisjoner og småord.
En aktivitet blir ikke fullgod læring før man klarer å sette ord på det man gjør. I enhver aktivitet er det viktig å legge til rette slik at elevene blir nødt til være språklig aktive. I skolespråk og fagspråk brukes ofte en substantivisk uttrykksmåte som ligger fjernt fra elevenes dagligtale. “Hvor gammel er lillesøsteren din? Hun er 2 år mindre.” I skolespråket derimot er disse formuleringene vanlige: ”Hva er forskjellen i alder mellom storesøster og lillesøster?” Her er det ikke bare ordet forskjell som er fremmed, men også ordet alder. For å lære språk er det viktig at elevene aktivt tar i bruk nytt vokabular og ikke bare passivt hører nye ord og begreper.
Nye uttrykk bør knyttes til så mange ulike kontekster som mulig både ute og inne. Aktivitetene bør gjøres flere ganger, og man bør bestrebe seg på å benytte alle anledninger til sammenkobling. Her kommer det eksempel på noen aktiviteter som tvinger elevene til å være språklig aktive også i matematikktimene.
Dagens tall
Dagens tall er f.eks 28. Snakk om tallet, det består av to siffer, det første sifferet er lavere enn det siste, hvis de to sifrene bytter plass, hva blir tallet da? osv. La elevene finne ulike oppgaver hvor svaret er 28. Dette er en kjempefin aktivitet å la elevene samarbeide om, slik at de må snakke sammen og forklare oppgavene de lager for hverandre. Hvilken gruppe lager flest oppgaver?
Rekonstruksjon av byggverk
Elevene sitter med ryggen mot hverandre, gjerne med en skillevegg eller lignende i mellom, hvis det er mulig. Begge elevene har likt antall klosser. Man kan bruke lego-klosser, geometriske former i ulik farge og tykkelse eller treklosser. Den ene eleven forklarer for den andre hvordan byggverket skal lages. Den andre eleven forsøker utfra instruksjonene som gis å bygge samme byggverk. I forkant må læreren har gått gjennom navnet på begrepene barna må kunne for å mestre leken: fargene, formene og/eller begreper som tykk og tynn – alt avhengig av hva slags byggematerialer det er snakk om.
Regnefortellinger
La elevene lage egne regnefortellinger. Gjennom å lage regnefortellinger må elevene aktivt ta i bruk språket. Regnefortellingene kan skrives ned, men også framføres muntlig for de andre elevene i klassen.
Instruksjonsvideo
Regneoppgaver utføres forskjellige fra land til land. Læreren bør ha et sammenlignende og anerkjennende perspektiv på dette. Ellers kan en elev fort bli forvirret og frustrert når han eller hun lærer en måte å utføre regneoppgaver på skolen, og en annen måte hjemme. Å la elevene bruke og forklare metoder som de kjenner og sammenligne ulike metoder kan gi både læreren og elevene ny innsikt i ulike måter å utføre regneoppgaver på.
Med et mobilkamera, papir og blyant kan elevene lage små instruksjonsvideoer hvor de forklarer hvordan de regner ut ulike matematikkoppgaver. Jeg lot elevene arbeide i par med denne oppgaven
0 kommentarer