Jeg kjenner en ekstra glede og tilfredshet når jeg kan gå inn i klasserommet og både høre og se at det foregår samarbeid. Lydnivået i klasserommet har ikke gått ned, men det er ikke lenger noen elever som klager over støy eller at andre forstyrrer undervisningen. De er nemlig opptatt med det som foregår på sin egen gruppe. Samarbeid i læringsgrupper eller med læringspartner egner seg godt i alle klasserom. I det flerspråklige klasserommet er det ekstra stort potensiale gjennom denne arbeidsmåten. Når elevene får ta i bruk hele sitt språkrepertoar og kommunisere med andre for å finne gode løsninger på ulike problemstillinger øker også potensialet for læring.

Flere språk, flere muligheter

19 elever, 10 ulike morsmål, 12 språk. Nesten alle elevene kan mer enn et språk. For noen dager siden skulle jeg holde et innlegg på Høyskolen i Hedmark. Med meg hadde jeg fire ungdommer, 2 afghanske gutter og to ungdommer fra Eritrea. I bilen gjorde jeg en kjapp oppsummering av hvordan jeg skulle presentere disse ungdommene og kom fram til at de 4 til sammen kunne mer enn 10 språk. Responsen fra baksetet var unison…. WOW…. Flerspråklighet er normalen sier Tony Burns og hvis vi ser oss litt rundt, vil vi oppdage at de som behersker flere språk har mange fordeler. Likevel, kan det synes som om noen språk har høyere status enn andre. Det er viktig for elevenes identitetsutvikling at de opplever anerkjennelse for hvem de er, sin kultur og språk. I vårt klasserom er flerspråklighet normalen, å bruke hele sitt språkrepertoar og oppleve at dette anerkjennes som en ressurs gir elevene muligheter til å oppleve både identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse.
Det å oppdage at språkene vi kan blir verdsatt og kan være en ressurs for andre er viktig. Å oppdage at det jeg kan fra før er noe jeg kan bruke videre i framtida og for læring.

En undervisning som støtter elevenes hele språklige repertoar skaper rom for læring og identitetsutvikling. Jim Cummins, Ofelia Garcia, Gudrun Svensson, Åsa Wedin og Joke Dewilde er alle forskere som viser til slike resultater. Når elevene kan ta med alle sine språklige og kulturelle erfaringer inn i klasserommet får de større muligheter til å lykkes.

Translanguaging

Translanguaging er et begrep som stadig oftere dukker opp, men hva er det egentlig?

Se for deg: To studenter som sitter sammen og jobber med en oppgave. De har forskjellige morsmål, men har allikevel noen felles kjennskap til ord og fraser i hverandres språk. De beveger seg inn og ut av norsk for å uttrykke det de tenker.
To andre elever sitter også sammen. Begge snakker tigrinja, men er også relativt sterke i norsk. Mens de jobber, kan jeg som lærer lytte til hvordan de blander norsk og tigrinja mens de forsøker å løse oppgaven.

Er dette eksempler på translanguaging? – Ja, i begge tilfeller. Ungdommene bruker ressurser fra ulike språk sammen. De bruker elementer fra flere språk, slik at de kan kommunisere bedre og mer effektivt. Dette er translanguaging: Å bruke alle dine språklige ressurser for å kommunisere.
Translanguaging is the act performed by bilinguals of accessing different linguistic features or various modes of what are described as autonomous languages, in order to maximize communicative potential. Ofelia García (2009: 140)

Samarbeid med ulike språk

I det flerspråklige klasserommet vil det være representert mange språk som læreren ikke mestrer. Elevene kan allikevel ha godt utbytte av å ta i bruk morsmålet sitt og andre språk de kan i læringsprosessen (Cummins 2017). Samarbeidslæring der elevene støtter hverandre og tar i bruk flere språk for å nå målene er en super løsning for å imøtekomme dette.

Denne uka har vi blant annet jobbet med dyr i den norske skogen. Elevene har jobbet sammen i grupper for å lære seg nye ord og begreper samt å lage en presentasjon av et dyr. For at samarbeidet skal fungere, er det viktig at gruppa jobber mot et felles mål. Det felles målet med denne oppgaven har vært at ALLE elevene skal kunne forklare fagordene: Rovdyr, planteeter, pattedyr, alteter og næringskjede. Mål nummer 2 var at ALLE på gruppa skal kunne presentere et dyr som de jobbet med i fellesskap.

Underveis i arbeidet har elevene tatt i bruk ulike språk og kunnskaper for å hjelpe hverandre til å oppnå målene. Alle gruppene har bestått av en blanding av ulike språk, men alle har hatt noen de kan støtte seg til. De som mestrer å lese på morsmålet har hatt mulighet til å innhente annen informasjon, som de har delt med de øvrige på gruppa. Eleven som kun har vært i Norge i 3 uker har fått bidra med innspill på sitt morsmål, han har fått ordlister på to språk og han har fått støtte av medelever til å kunne bidra med enkle fraser på norsk.

Når jeg leser på morsmålet mitt så lærer jeg mer og jeg kan sjekke at jeg har forstått alt på norsk. Jeg hadde ikke gått så lenge på skole før jeg kom hit. På skolen har jeg lært veldig mye norsk, men også litt om dari, morsmålet mitt»

Afghansk gutt 17 år

På et annet bord har det foregått samtaler om bjørn på flere språk. En av de som har kommet lengst i sin norskinnlæring sa følgende når vi skulle vurdere utbytte av samarbeidet.

En på min gruppe, han kan ikke så mye norsk enda. Når jeg kan hjelpe ham og forklare slik at han også kan forstå, da blir jeg glad. Samtidig så lærer jeg også mer, fordi jeg må tenke etter hvordan jeg selv lærte dette og hvordan jeg kan forklare på best måte.

Gutt fra Eritrea 20 år

Ulike strukturer og strategier for å nå målet

For å jobbe med dyrene i skogen startet vi med å danne nye læringsgrupper. Alle elevene fikk utdelt en del av et puslespill. De måtte så gå rundt i klasserommet å finne de som hørte sammen. Gjennom denne øvelsen fikk elevene snakke og stille spørsmål for å finne sine partnere. Deretter brukte vi strukturen Tenk-Par-Del som en innledning til tema.

Elevene gikk raskt i gang med å studere begrepene som skulle læres og i fellesskap kom alle gruppene fram til gode forklaringer. Underveis i arbeidet kunne jeg som lærer både se og høre samarbeid.

En annen øvelse gikk ut på å sortere ulike dyr i kategorien rovdyr/planteeter. Det var et viktig poeng at alle på gruppa var enige om hvor de ulike dyrene skulle plasseres. Hvis de var usikre, eller ikke klarte å bli enige, så plasserte de dette dyret på gult. En gjennomgang i klassen etterpå, med tilfeldig utvalgte elever til å forklare hvordan de hadde tenkt viste at alle elevene hadde deltatt i aktiviteten.

Til slutt jobbet elevene selvstendig med å lage en muntlig presentasjon om sitt dyr, utfra kriterier som var samlet i en sjekkliste. Også her var det felles målet og elevens egne ansvar tydeliggjort.

Samarbeid er en kunst

Samarbeid går ikke alltid som vi hadde planlagt. For noen er det vanskelig å la alle slippe til og for andre kan det være en gylden mulighet til å snike seg unna. Når slike situasjoner oppstår er det viktig å ta tak i det og sette gruppa i stand til å tenke igjennom og jobbe spesifikt med samarbeidsferdigheter. For å få i havn dette prosjektet har noen grupper måttet jobbe ekstra med ferdigheten å fordele ordet og å lytte til andre. Allikevel, må jeg si at alt i alt var dette så langt et vellykket prosjekt. Alle elevene kan forklare og gi eksempler på rovdyr og planteetere. Eleven som har vært 3 uker i Norge og eleven som har vært her i 3 år har begge at læringsutbytte og alle elevene har fått mulighet til å ta i bruk flere språk, for på den måten å komme nærmere målet selv, eller hjelpe medelever til å nå målet.

Vil du lese mer om translanguaging anbefaler jeg denne artikkelen fra EALjournal, denne fra Pedagoiska magasinet og denne nye artikkelen fra Joke Dewilde

Vil du lese mer om samarbeidslæring anbefaler jeg bloggen Kooperativt Lärande


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

1 Comment

Tusen takk… – Glimt fra et flerspråklig klasserom · november 22, 2017 8:35 pm

[…] fra hverdagsspråk til skolespråk Arbeid med eksempeltekst Oldemors perler og andre fortellinger Samarbeidslæring og translanguaging muntlige ferdigheter og […]

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: