Brødrene Løvehjerte – En forræder i Kirsebærdalen

Noen har kanskje ventet på fortsettelsen av Brødrene Løvehjerte? Her kommer forslag til hvordan vi kan jobbe med kapittel 4-5-6.

Mål

Målene under er fra læreplanen i grunnleggende norsk nivå 2. Opplegget kan tilpasses flere ulike nivåer. Når vi leser en slik tekst er det viktig å gi elevene mye støtte underveis. F.eks ved hjelp av bilder og stopp underveis i lesingen. Å la elevene lese teksten parallelt på morsmålet vil også være en god støtte for de som kan lese og skrive på eget morsmål.

Leseforståelse Kapittel 4 og 5

Jeg starter alltid med å repetere hva vi husker fra forrige gang.
Kapittel 4 har vi lest sammen. Elevene har fått lese dette kapittelet på norsk og på morsmålet. Vi hadde ingen skriftlige oppgaver til dette kapittelet, men gode samtaler om hvordan livet er i Kirsebærdalen. Kavring oppdager flere ting han kan, uten å ha gjort det før. Alt er vakkert og tilsynelatende fredelig. I dette kapittelet introduseres også flere innbyggere i Kirsebærdalen. Vi treffer Sofia, Hubert og Jossi. Hvis man har tid, kan elevene gjerne tegne eller male sin egen Kirsebærdal.

Jonatan og Karl besøker Sofia og Karl får vite at alt i Nangijala ikke er like bra. I Klungerdalen på den andre siden av fjellene skjer det grusomme ting, og i kirsebærdalen finnes det en forræder.

Lag en felles ordbank

Smartboard har et verktøy som heter LAB – elevbidrag. Vi bruker dette verktøyet til å lage en felles ordbank i oppstarten av et tema. Læreren velger hvor mange bidrag hver elev kan ha og setter opp aktiviteten inne i smart -NOTEBOOK.

La elevene selv finne nye ord i teksten. 1-5 ord pr elev. Elevene skriver ordet på norsk og på morsmålet sitt. Hvis morsmålet skal skrives på tavla må elevene ha tilgang til tastatur med riktige tegn. De kan i tillegg til å spørre læreren og hverandre, bruke hjelpemidler som lexin eller Google translate for å finne oversettelsen av ordet. Etter at alle ordene er oppe på tavla, hjelper vi hverandre slik at alle ordene blir oversatt til alle språkene i klassen. Her ser du hvordan du som lærer kan sette opp aktiviteten for smartboard. Ordene kan senere overføres til Quizlet, slik at elevene selv kan øve.

Personkarakteristikk – les både kapittel 4 og 5 for å finne svarene

1. Hva vet du om Sofia?
2. Hva vet du om Jossi og Hubert?

Bruk gjerne rolle på veggen for å løse denne oppgaven. Hele klassen kan samarbeide om en figur, eller man kan la elevene jobbe fram informasjonen om hver sin person i mindre grupper først. Bruk papirlengder på størrelse med et menneske. La en elev legge seg på papiret og tegn omriss rundt. Elevene arbeider videre med figuren ved å skrive ned alt de vet inni kroppen, for eksempel om Sofia: Hun er verken ung eller gammel, Sofia kommer med mat til Brødrene Løvehjerte osv
Utenfor kroppen er det rom for å skrive alt det man tror, synes eller lurer på: Jeg tror hun er snill, jeg synes det er trist at en due døde, jeg tror Hubert er slem.
Her passer det fint å introdusere forskjellen på jeg tror… og jeg synes…
Alle skriver samtidig. etterpå leser vi høyt og stiller spørsmål til hverandre. Hvorfor tror du Hubert er slem?
Etter hvert som man snakker sammen får man kanskje ny informasjon som vi kan fylle inn. Elevene får mulighet til å tenke grundig på figuren og dele fakta og tanker med hverandre.

Skrive og tegne

Mange av elevene har aldri malt eller tegnet tanker, ideer, eventyr, følelser eller synsinntrykk før. De har ikke blitt oppfordret til å uttrykke seg kreativt. Mange av disse ungdommene har opplevd flere situasjoner der det har vært fare for deres liv, kropp eller helse, både under krigen og under flukten. Mange har mistet flere av sine nærmeste og dagene veksler mellom håp, glede, savn og sorg. I artikkelen «barn på flukt og i krise – tiltak i skolen» anbefaler Sunil Loona bl.a aktiviteter som gir barnet mulighet til å uttrykke seg om sine følelser; enten verbalt eller gjennom lek, rollespill, tegninger osv. men også aktiviteter som gjør barnets nåtid så behagelig som mulig; ved at det får gjøre noe det liker og har glede av. At tegning og maling kan brukes for å uttrykke følelser er ikke ukjent for oss. For en tid tilbake hadde vi besøk av Martine Eidissen Nymo fra Kunst- og kultursenteret. Etter å ha snakke med flere av guttene skrev hun:

Jeg lærte som barn at hvis jeg har det vanskelig, eller grubler mye kan det hjelpe å skrive det ned, tegne eller på en eller annen måte strukturere tankene visuelt. Prosessere emosjoner gjennom uttrykk. Inntrykk til uttrykk, som forfatter og professor i musikkvitenskap Jon-Roar-Bjørkvold, sier det så godt.  

Her kan du lese hele artikkelen

3. Hvordan er livet i Kirsebærdalen? Skriv med egne ord
4. Karl kan plutselig mange ting han bare har drømt om, han får være sammen med broren sin, og alt er vakkert. Hva skal til for at DU skal ha det bra?
Tegn din egen Kirsebærdal, eller skriv setninger.

Kapittel 6

Intervju en eller flere innbyggere i Kirsebærdalen.

For å bli bedre kjent med innbyggerne og kanskje kunne avsløre forræderen skal elevene lage spørsmål til en eller flere innbyggere i Kirsebærdalen. En øvelse som gir elevene mulighet til å trene på å stille spørsmål. Aktiviteten kan brukes til både skjønnlitterære og faglige tekster. Læreren “spiller” rollen som den vi vil intervjue. Det kan være spennende å stille spørsmål til en karakter som har en liten rolle i teksten, som kan gi nye vinklinger til det vi har lest.
Vi har laget spørsmål til Sofia, Jossi og Hubert. Elevene har i fellesskap laget spørsmål de ønsket å stille. Vi brukte ei økt på å forberede spørsmålene. Alle spørsmålene skrev vi opp i klassens facebookgruppe. Elevene kunne fylle på med spørsmål hjemme. Neste økt kom «Sofia», «Jossi» og «Hubert» på besøk i tur og orden. Oppgaven kan brukes som introduksjon før kapittel 6 eller etter at man har lest kapittelet.

Klassesamtale

Det er noen ting man må gjøre selv om det er farlig. For ellers er man ikke et menneske, men bare en liten lort.
Gi elevene noen minutter til å tenke igjennom utsagnet. Snakk sammen i klassen. Hva mener Jonatan med dette utsagnet? Er det noen ting elevene tenker at man må gjøre, selv om det er farlig? Er de enige om utsagnet? Finn argumenter for og imot.

Tegne Katla
Elevene vet enda ikke hva eller hvem Katla er. Det eneste vi har fått vite er at Katla er farlig. Jonatan vil ikke fortelle om Katla fordi han vet at Karl vil bli redd. La elevene bruke fantasien. Hvordan tror dere Katla ser ut? Det tar lang tid før vi får vite hva Katla egentlig er, så denne oppgaven kan man spare til senere om man vil komme seg videre i boka.

Her kan du laste ned elevark med oppgavene.

Gjennom en slik tilnærming til skjønnlitteratur bearbeider vi tekstens innhold grundig. Foruten leseforståelse settes det i gang egne tanker og refleksjoner om teksten, ordforrådet utvikles og i forrige kapittel fikk dere et eksempel på hvordan man kan jobbe med grammatikk og skjønnlitteratur. Hvis man jobber spesielt med ordklasser, kan man finne utdrag for nærlesing hvor elevene markerer ulike ordklasser i teksten.

Elevene blir engasjerte og kanskje vekker det mer leselyst hos noen, når man får et språk til å snakke om innholdet også.

Les mer her
Oppgaver til kapittel 1
Oppgaver til kapittel 2 og 3