I denne strukturene som jeg har blitt kjent med gjennom den svenske bloggen Kooperativt lrande benytter vi altså to ulike gruppesammensetninger. Hjemmegruppene er i vårt tilfelle den læringsgruppa som elevene tilhører til vanlig. I tillegg benytter vi ekspertgrupper som dannes av en elev fra hver hjemmegruppe.

Eleven deler kunnskap og lærer av hverandre. Det oppstår et gjensidig avhengighetsforhold i gruppene, siden bare en elev fra hver gruppe er ekspert på sitt område. Det er først når alle har bidratt med sin del at oppgaven er komplett. Denne strukturen kan tilpasses og brukes på mange ulike måter. For eksempel kan man bruke denne strukturen i arbeidet med lesing av faktatekst.

Nummerer elevene i hver læringsgruppe fra 1-4, så ber du alle som har tallet 1 sette seg sammen, alle med tallet 2 til sammen osv.

Disse nye gruppene er ekspertgrupper. Hver ekspertgruppe tar for seg en del av en lengre tekst, eller et emne innenfor et større tema. For eksempel et land.

Et eksempel – klassen skal lære seg om Norge. Gruppe med enere jobber med styresett, gruppen med toere jobber med geografi, gruppen med treere jobber med kultur og tradisjoner og gruppen med firere jobber med næringsveier. Hver ekspertgruppe jobber altså med et delemne, en del av teksten e.l og lærer seg sammen. De ser til at alle på gruppa har forstått hele teksten og har de kunnskapene som trengs for å være eksperter. Det er bra hvis hver elev først får mulighet til å lese selv, slik at de får mulighet til å tenkerundt emnet før de går i gang med samtaler/diskusjoner.

Det kan være en fordel å bruke ulike roller i gruppa, som for eksempel ordstyrer og kontrollant. For å sikre at alle i gruppa deltar, må læreren hjelpe elevene å strukturere samarbeidet. Etter en bestemt tid, avbrytes arbeidet i ekspertgruppene og elevene går tilbake til sine læringsgrupper. Der forteller nå elevene etter tur, hva de har lært seg i sin ekspertgruppe. Nå kan hver av delen settes sammen til en helhet, men som vi ser er alle avhengig av hverandre på gruppa for å få inn all kunnskapen. Nå kan elevene for eksempel kunne skrive en hel faktatekst om Norge. Pass på at elevene har de samarbeidsferdighetene som skal til, mange trenger å øve på disse ferdighetene. Hos oss var dette en veldig vellykket struktur, hvor alle virkelig fikk del av kunnskapene. Etter en slik økt så reflekterer vi over læringsutbytte og samarbeidet.

Som lærer er det viktig å gå rundt og gi positiv feedback der man kan se og høre samarbeidet som foregår.


Tone Evensen

Jeg er lrer p grunnskole for voksne og deler dagen med fantastiske ungdommer i alderen 16-24 r. De lrer norsk og jeg lrer arabisk, swahili, somali, litauisk, dari og tegnsprk. Mlet mitt som lrer har alltid vrt bidra til best mulig lringsutbytte for alle elever. Jeg ser p hver elev som en ressurs i klasserommet og gjr mitt beste for lre hver og en av dem kjenne. De siste 5 rene har jeg jobbet p Ringsaker voksenpedagogisk senter, som lrer p grunnskole for voksne. (Ungdomsklassen) Tidligere har jeg jobbet p Nasjonalt senter for flerkulturell opplring (NAFO). Der har jeg jobbet med utvikle lringsressurser og holdt en rekke kurs for lrere og skoleledere rundt om i Norge. I 2017 fikk jeg den europeiske sprkprisen for arbeidet med bloggen og srlig fokuset p flersprklighet som ressurs. I 2018 ble jeg tildelt prisen som rets fabelaktig formidler av Kopinor. f denne anerkjennelsen for arbeidet med bloggen og i klasserommet inspirerer meg til jobbe videre. De siste rene har jeg i tillegg gitt ut flere Pedlex hefter og bruk av fortelling i sprkopplring og som verkty for livsmestring. Og mitt siste prosjekt er Hugin og Munin, et digitalt lremiddel for ungdom med kort botid. En pilot ble publisert i 2020 og vi jobber n med videreutvikle ressursen.

1 kommentar

Vårt drømmesamfunn – Glimt fra et flerspråklig klasserom · desember 10, 2017 1:13 pm

[…] Her kan du lese mer om hvordan vi kan jobbe med samarbeidslæring og lesing gjennom strukturen pusle… Deretter så vi nærmere på enkelte deler av teksten. Hva er en overskrift? Hva skal med i innledningen, hva er et avsnitt? Hvilke verbtider bruker vi i teksten og hva slags typer verb er vanlig i en faktatekst? […]

Svar på Vårt drømmesamfunn – Glimt fra et flerspråklig klasserom Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: