Å bruke språket i interaksjon med andre er vesentlig når man skal lære seg så vel første- som andrespråk

(Gibbons, 2010)
Forskning har vist at mye av tiden i norske klasserom blir brukt på individuelle skriftlige oppgaver, men all språkopplæring bør vektlegge muntlighet i en begynnerfase. Elevene trenger å få trening i å lytte, tale og samtale. Muntlighet i skolen består av ulike delferdigheter som å lytte, å argumentere, stille spørsmål og vurdere.
Jeg prøver etter beste evne å gi elevene mulighet for interaksjon og samhandling, hver dag. Det har vært høstferie og jeg leter stadig vekk etter inspirasjon og gode ideer. I bokhylla til min sønn fant jeg boken «7 veier til drama» av Kari Mjaaland Heggestad. I denne boka fant jeg mye spennende som jeg vil ta med meg videre. Og endelig har jeg fått tid til å se nærmere på en interessant blogg fra Sverige. Kooperativt Lärande. Denne bloggen har veldig mange gode tips til elevaktive arbeidsmåter. NAFO har også nye ressurser som omhandler tema, muntlig interaksjon.

For elever i en innlæringsfase av norsk er deltakelse i muntlig interaksjon spesielt viktig for å utvikle lytteforståelse og øve på å bruke norske språklyder, ord og uttrykk. Planlagte samtaler med en tydelig faglig hensikt vil dessuten kunne hjelpe elever til å opparbeide seg et fagspråk i de enkelte fag (NAFO, 2016).

Pauline Gibbons peker på at språk og kunnskapsinnlæring går hånd i hånd. Det er en fordel om man lærer seg f.eks historie eller vannets kretsløp ved hjelp av språket. Språk og begreper støtter hverandre og elevene lærer fag, samtidig som de utvikler sitt andrespråk. Det er også viktig å understreke at man kan benytte elevenes morsmål som en ressurs og støtte i innlæringen av fag og andrespråk. Gibbons påpeker også at aktivitetene bør være kognitivt krevende, men under forutsetning av at elevene får støtte fra læreren under arbeidet (Gibbons, 2010)

Kort oppsummert:

  • Fagene læres gjennom språk – og språk læres gjennom fagene.
  • Ny kunnskap må bygge på det elevene har med seg fra før; Språk, kulturell bakgrunn, forkunnskaper, ordforråd
  • Utforskende samtaler med åpne spørsmål og hvor elevene får komme til orde, har størst potensial for språklæring.
  • Aktivitetene bør være kognitivt krevende

For at muntlig aktivitet i klasserommet skal gagne alle, må man sørge for et trygt og godt klassemiljø. Det må være rom for å prøve og feile. Å sørge for et trygt og motiverende læringsmiljø er lærerens ansvar. Det er viktig at elevene er trygge nok til å spørre og si fra hvis det er noe de ikke forstår.

En undervisning med mye interaksjon består av varierte muntlige aktiviteter som gir alle elever gode muligheter til å samhandle og det er selvsagt mange måter man kan legge til rette for muntlig interaksjon i klasserommet. Her har jeg samlet noen ideer til hvordan man kan skape mer samhandling mellom elevene. Det er forslag knyttet til ulike nivåer og læreren må selvsagt tilpasse til sin klasse. Målet er å gi alle elever muligheter til å lære sammen med andre, bruke språket og gjennom samtaler utvikle ny kunnskap og gode relasjoner.

Utforskende samtaler

Å gjøre ting i fellesskap gir et godt utgangspunkt for samtale. Hvis gruppen gjør spennende aktiviteter, er på tur eller har hatt et besøk, kan bilder fra opplevelsen hjelpe elevene til å bygge ut fortellingen. Lærer må legge til rette for aktiv elevdeltakelse slik at eleven får sjansen til å bruke språket. Det er en øvelse å stille åpne spørsmål og unngå typiske spørsmål -svar. Planlagte samtaler med en tydelig faglig hensikt vil dessuten kunne hjelpe elever til å opparbeide seg et fagspråk i de enkelte fag (NAFO, 2016).

Øvelse – Tenk – par – del

cig_img030Enkel øvelse som ikke krever forberedelse og kan brukes i mange sammenhenger. Strategien gir gode muligheter for repetisjon og praktisering av språket. Læreren ber elevene tenke individuelt på et spørsmål eller en ide, deretter diskuterer de med en partner, deler med et annet par og eventuelt med hele klassen. (NAFO)

Man kan også snu strukturen. Først gjør man en felles gjennomgang i klassen, deretter samtaler elevene i par for så å skrive ned sine egne tanker om tema.

Øvelse – spør og bytt

Denne aktiviteten egner seg godt for å lære nye ord og begreper. Det er enkelt og kan brukes i par, grupper eller hel klasse. Elevene får rask tilbakemelding på sine kunnskaper. Kan brukes for å introdusere nye ord, repetere ord eller begreper innen matematikk.

Del ut et kort til hver elev.
Elevene kan sitte sammen i par eller grupper, eller de kan gå rundt i klasserommet med hånden oppe.
Når de møter en annen elev starter elev en med å si sitt ord/begrep. Elev 2 må da forklare hva det betyr. Hvis eleven kan forklare ordet så bytter elevene kort. Hvis eleven ikke kan forklare ordet, får han/hun se på forklaringen, slik at han/hun husker til neste gang. De bytter ikke kort, men går videre med samme kort.

I grupper kan man ha kortene på bordet og la elevene trekke. Eleven som trekker kort, sier ordet til sidemannen. Hvis eleven svarer riktig i gruppen får han/hun kortet. Hvis eleven ikke kan forklare, legges kortet tilbake. Forsett rundt bordet. ( Kooperativt Lärande. )

Samtale om bilder

Samtale med utgangspunkt i bilder
Aktiviteten kan brukes i en førforståelsesfase, underveis i et emne eller som oppsummering av et tema. Gjennom å løfte fram et bilde fra teksten kan man ha en samtale om hva man tror teksten skal handle om. Gjennom bilder og illustrasjoner kan elevene samtale i par eller grupper om hvilken kobling bildet har til teksten vi leser. Man kan snakke om hva man ser på bildet og lage setninger knyttet til det man ser på bildet, men man kan også bruke et bilde som trigger til å fortelle om egne opplevelser.

Naturfag – bygg en melkekartongbil og en kulebane

Å gjøre aktiviteter og diskutere seg fram til løsninger i fellesskap er en super aktivitet for å jobbe med fag og språk. På vitensenteret i Gjøvik fikk vi prøve ut denne aktiviteten som helt sikkert kan gjennomføres i de fleste klasserom.

I dette opplegget kan vi gradvis gå fra et hverdagsspråk og til et fagspråk hvor vi introduserer begreper som stillings- og bevegelsesenergi, energioverføringer og energibevaring.

Elevene jobber i grupper og bygger bil og bane. Hvilken bil går lengst?

Her måtte de diskutere seg fram til gode løsninger. De måtte også teste ut ulike hypoteser og diskutere hvordan kula i kulebanen kunne gi mest mulig kraft til bilen.

Newton.no har klaget et fint opplegg som viser ulike problemstillinger som elevene kan diskutere.

Når elevene er ferdige med konkurransen, kan de ta bilde av bilen og notere seg hvor langt bilen kjørte. Ved å sammenligne de ulike bilenes konstruksjon og kjørelengde kan elevene i fellesskap diskutere hvilke løsninger som var gode for å oppnå suksess i oppgaven.

http://viten.ntnu.no/lagdinegen/ballongbil.pdf

Rundt bordet (Write around)

Elevene setter seg sammen i grupper på¨4-5 elever. Hver gruppe får utdelt et ark og fargeblyanter i ulike farger (alle på samme gruppe skriver med samme farge).Sammen skriver de ned hva de tenker rundt et ord eller tema som læreren presenterer. For eksempel menneskerettigheter. Hva er menneskerettigheter? Hva er viktig for deg? Denne øvelsen bruker jeg for å sette i gang elevenes egne tanker rundt tema. Når hver gruppe har skrevet en stund, bytter vi ark.
Elevene leser nå hva de andre har skrevet ned. De kan skrive ned flere ting på arket, hvis de ser noe som mangler. Nye momenter som dukker opp må diskuteres i gruppa. Hvis det er elever i gruppa som ikke kan lese, er det viktig at læreren bestemmer en person til å skrive og lese for hver gruppe. For flere varianter av øvelsen

Diskusjon rundt påstander

Lag påstander med utgangspunkt i lærebokteksten og mer generell kunnskap. Ha påstander som er åpenbart feilaktige, som er usikre, som spiller på vanlig språkbruk og klare fakta. Du skal ikke bekrefte eller avkrefte, men du skal legge merke til feil, misforståelser og selvsagt også det som er riktig, og rette opp og bekrefte det i undervisningen som følger etter.
På denne måten får du elevene til å begynne å tenke på og engasjere seg i temaet dere skal arbeide med. I tillegg får du en oversikt over ting elevene misforstår, er usikre på og kan. Dette kan du bruke som utgangspunkt for undervisningen og du kan koble det som står i læreboka til det elevene har sagt og gjort.

Intervju eller møte med en figur

86cedf88e54114f9d2c6185a2da9f11bEn øvelse som gir elevene mulighet til å trene på å stille spørsmål. Aktiviteten kan brukes til både skjønnlitterære og faglige tekster. Læreren, eller en elev «spiller» rollen som den vi vil intervjue. Det kan være en historisk person eller en karakter i en bok. Det kan være spennende å stille spørsmål til en karakter som har en liten rolle i teksten, som kan gi nye vinklinger til det vi har lest eller hørt. (7 veier til drama)

Rolle på veggen

Her henter elevene fram sine felles opplysninger om en person eller et tema. Hele klassen kan samarbeide om en figur, eller man kan la elevene jobbe fram informasjonen i mindre grupper først. Bruk papirlengder på størrelse med et menneske. La en elev legge seg på papiret og tegn omriss rundt. Elevene arbeider videre med figuren ved å skrive ned alt de vet inni kroppen, for eksempel om Karl Løvehjerte: Han er syk, kalles Kavring, heter Karl, har en storebror osv… Utenfor kroppen er det rom for å skrive alt det man tror, synes eller lurer på: Jeg tror han er snill, jeg synes det er trist at Karl er syk, jeg lurer på hvordan det er å vite at man skal dø? Alle skriver samtidig. Elevene kan selvsagt tegne i stedet for å skrive. Etterpå leser vi høyt og stiller spørsmål til hverandre. Hvorfor tror du Karl er redd?

Etter hvert som man snakker sammen får man kanskje ny informasjon som vi kan fylle inn. Elevene får mulighet til å tenke grundig på figuren og dele fakta og tanker med hverandre. Historiske personer, eller aktuelle temaer kan brukes på samme måte. (7 veier til drama)

Parlesning

Elevene leser høyt for hverandre i par, og snakker sammen om innholdet slik at de skal forstå.En variant er å la elevene lese teksten med forskjellige følelser. Vær glad, trist, sint osv.

Oppklipt tekst

CIG_IMG006 (5)

CIG_IMG003 (6) For å bli mer bevisst hvordan en tekst er bygget opp kan læreren klippe opp en tekst i enkelte setninger. Dette får hver gruppe utdelt i konvolutter. Gruppa skal gjennom samtale finne ut av hvilken rekkefølge setningene skal stå i. Denne øvelsen kan også brukes som lytteøvelse til musikk Kan støttes av et bilde eller en muntlig eller skriftlig beretning. (NAFO)
 

Gjenfortell med sekvensbilder

Bruk en serie med bilder for å fortelle en historie, gi en instruksjon eller gjenfortelle en faktatekst. La elevene jobbe sammen i par eller grupper og diskutere seg fram til den beste løsningen. Etterpå kan de presentere «teksten» for hele klassen. Det kan være nyttig å bruke tidsuttrykk eller overskrifter som støtte når man skal sortere bildene.

Pusle sammen sekvenser eller andre bilder

20160426_120711177_ios-3Denne øvelsen går ut på å sette sammen et forløp, en historie eller lignende i riktig rekkefølge. Men det finnes en hake, hver elev har et kort og ingen andre kan se hva som er på kortet. Oppgaven kan kun løses ved at gruppen samarbeider. Kortene kan f.eks ha bilder av en fortelling, hendelser utfra en tidslinje, eller annet der det finnes en naturlig rekkefølge.

Hver elev får utdelt et kort. På baksiden setter de sine initialer for å markere hvem som eier kortet. Kun den som eier kortet kan se på framsiden. Nå må elevene forklare for hverandre hva som er på sitt kort, slik at de i fellesskap kan komme fram til en rekkefølge som de tror er rett. Hvis de er usikre eller det oppstår uenighet er det kun den eleven som hadde kortet i utgangspunktet som kan ta det opp og forsøke å beskrive budskapet engang til.Først når gruppen har blitt enige kan de snu kortene og vise budskapet. ( Kooperativt Lärande. )

Andre halvdel av bildet

Del et bilde i to på langs. Hver elev får utdelt en halvdel. Elevene skal så gå rundt i klasserommet og etterspørre informasjon og finne frem til vedkommende som har den andre halvdelen av sitt bilde. Bildene som brukes bør illustrere temaer elevene har jobbet med. På høyere nivå kan man velge illustrasjoner som krever mer avanserte beskrivelser. Variasjon: Elevene kan etter at de har «funnet hverandre» gå sammen i grupper på 4 og lage historier eller dialoger med utgangspunkt i bildene.

Stille spørsmål med spørrekort

Ha kort med ordene Hvem, Hva, Hvor, Hvorfor, Hvordan, Kan og Skal (ett ord på hvert kort) og legg dem i en kurv eller pose. Del elevene inn i sju grupper. Det bør ikke være flere enn to i hver gruppe, så hvis det er flere elever enn fjorten, må du ha tilsvarende antall kort, dvs. at flere kort må ha samme ord. Les en tekst for elevene. Hver gruppe trekker et kort. Deretter skal de formulere et spørsmål knyttet til historien de har hørt, som begynner med det ordet de har trukket.
Samle inn spørsmålene i en runde.

Argumentere

Hotseat

La elevene sette seg på stoler i en ring midt på gulvet. Forklar for eleven at de skal ta et standpunkt til ulike påstander. Dette gjør de gjennom å sitte i ro på stolen sin hvis de ikke er enig med påstanden eller hvis de trenger tid til å tenke. Gjennom å reise seg og bytte plass med noen erklærer de seg enige i påstanden. Stopp opp etter hver påstand og la noen elever forklare hvorfor de ble sittende eller byttet plass.
Eksempel på påstander:
Jeg liker å reise.
Jeg liker ikke å reise.
Jeg tenker på miljøet når jeg reiser.
Jeg liker best å reise med tog.
Jeg liker best å reise med fly..
Jeg ville flyttet fra hjemlandet mitt hvis det ble krig.
Jeg kommer aldri til å flytte fra hjemlandet mitt, uansett hva som hender.
Jeg har lyst til å prøve å bo i et annet land.
Livet var enklere før.
Det er lett å lære seg et nytt språk.
Jeg vil reise utenlands på ferie.
Det er lett å bli kjent med nye mennesker i andre land.

4 hjørner

Lag 2-4 stasjoner på gulvet. Hver stasjon har et bilde, en ting eller et utsagn. Be elevene velge, gi dem en tenkepause til å ta stilling og finne en begrunnelse for sitt valg. Når de har valgt stiller de seg på den stasjonen de har valgt. De må gjerne skrive ned begrunnelsene først om de ønsker det. Hør på og vurdere begrunnelsene.
Variant: Gi elevene 15 minutter til å formulere begrunnelser, eventuelt velge mellomargumenter og fakta fra læreboka, kort el.l. La dem deretter snakke sammen to og to i 10 minutter for å finne de beste argumentene. Hør på hverandre og vurder.
Eksempler på ting å ta stilling til: ulv/sau, historiske personer, politikere, litterære figurer, mat, mobiltelefoner, popstjerner, dødsstraff, løsninger på matematiske problemer, boblejakker, filmer, by/land osv. osv.
Lag liste over begrunnelsene, finn de beste. ( Beate Børresen)

Ut på gulvet

Lag en strek på gulvet. (Kritt, eller et tau…) Gi elevene to valg. Hva er best? Iphone til høyre for streken, Samsung til venstre. Når elevene har valgt side, må de begrunne valget sitt. Her startet jeg med valg som elevene ofte har sterke meninger om, knyttet til deres interesser. Fotball/cricket, Barcelona/Real Madrid, Afghanistan/Norge, …. Etter hvert ble det vanskeligere og mer komplekst å skulle ta stilling til hva som var best. F.eks norsk/morsmål, ytringsfrihet/religionsfrihet…
Slike ut på golvet øvelser skaper ofte stort engasjement hos elevene og alle deltar.

TV debatt

TV debatt er en øvelse som kan brukes i mange fag og knyttes til ulike tema. Vi har den siste tiden jobbet med å argumentere og da egner debatt seg veldig godt. Vi har ofte brukt TV2 skoles nyhetssending som utgangspunkt for debatt.
Selve debatten organiserte vi slik: 4 elever er panel som diskuterer saken. Noen ganger har elevene på forhånd fått beskjed om hva de skulle mene, andre ganger har de selv valgt side i en sak og diskutert ut fra egen overbevisning. Læreren leder debatten.


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

9 Comments

Tone Evensen · april 17, 2017 8:42 am

Reblogged this on Glimt fra et flerspråklig klasserom.

Anne Grethe · april 19, 2017 6:25 pm

Hei! Kan du utdype hva du gjør i diskusjon rundt påstander? Sitter elevene i grupper og diskuterer påstandene, kommer de med egne påstander? Og ellers – tusen takk for en utrolig fin blogg! Veldig inspirerende 😀 Jeg er glad for at du deler.

    Tone Evensen · april 20, 2017 7:12 am

    Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding. I det opplegget jeg her beskriver er det læreren som på forhånd har plukket ut noen påstander som elevene må diskutere i grupper, som en introduksjon til nytt tema. Lag påstander med utgangspunkt i lærebokteksten og mer generell kunnskap. Ha påstander som er åpenbart feilaktige, som er usikre, som spiller på vanlig språkbruk og klare fakta. f.eks
    Nordahl Grieg var forfatter under okkupasjonstiden. N. Grieg forsøker å trøste Hitler etter OL i diktet «sprinterne».

    Men påstander kan brukes på ulike måter, man kan også la elevene skrive påstander fra teksten etter at man har jobbet med tema en stund.

    En annen måte er å la elevene diskutere påstander som ikke nødvendigvis har en fasit, men som setter i gang noen tanker hos elevene. F.eks Det er typisk norsk å…

Helene Tollaksvik · mai 4, 2017 1:55 pm

Hei! Flott innlegg om muntlige ferdigheter og samhandling. Eg skriv bacheloroppgåve i norsk som andrespråk og skriv om interaksjon i forsking og i undervising. Ser du har brukt referansen Gibbons (2010) og har prøvd å søkt litt rundt men finn ikkje noko artikkel eller bok på den, er det ein spesiell artikkel du har referert frå?

FN dagen og menneskerettigheter – undervisningsopplegg – Glimt fra et flerspråklig klasserom · oktober 20, 2016 7:35 pm

[…] Kort med ord og begreper som er knyttet til tema. For eksempel: Menneskerettigheter, FN, barnekonvensjonen, erklæring, religionsfrihet, ytringsfrihet, rasisme, diskriminering. Elevene kan sitte sammen i par eller grupper, hver gruppe får utdelt kort med de ordene/begrepene som man vil øve på. Legg kortene på bordet og la elevene trekke. Eleven som trekker kort, sier ordet til sidemannen. Hvis eleven kan forklare ordet i gruppen får han/hun kortet. Hvis eleven ikke kan forklare, legges kortet tilbake. Forsett rundt bordet. denne oppgaven kan organiseres på ulike måter. Se flere ideer her. Se flere ideer her. […]

Øve opp ordforråd – Glimt fra et flerspråklig klasserom · april 16, 2017 12:49 pm

[…] Spør og bytt […]

Tusen takk… – Glimt fra et flerspråklig klasserom · november 22, 2017 8:35 pm

[…] Musikk i språkopplæringen Å beskrive en venn Å lese faktatekster på et andrespråk Øve opp ordforråd Å bygge broer fra hverdagsspråk til skolespråk Arbeid med eksempeltekst Oldemors perler og andre fortellinger Samarbeidslæring og translanguaging muntlige ferdigheter og samhandling […]

Mine beste tips for en helhetlig og språkutviklende opplæring – Glimt fra et flerspråklig klasserom · august 6, 2018 10:40 am

[…] Muntlige ferdigheter og samhandling – noen ideer Les flere ideer her   […]

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: