Er du nyutdannet? Skal du undervise norsk som andrespråk for første gang? Eller er du på jakt etter nye ideer i undervisningen din? Følg bloggen og få gratis tips, ideer, undervisningsopplegg og refleksjoner rundt opplæring av nyankomne ungdom og voksne.

Ferien er snart over og bloggen er igang igjen for fullt. I dag deler jeg mine beste tips for en god andrespråksinnlæring.

En helhetlig og språkutviklende opplæring

Ungdom bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Noen vil føle sorg over det de har forlatt, andre kan ha opplevd store traumer. For at disse elevene skal ha mulighet til å lykkes på skolen, er det nødvendig at skolen tar hensyn til elevenes livssituasjon og tenker helhetlig.
Undervisningen skal være språkutviklende, men også gi elevene identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. De skal oppleve mestring, anerkjennelse og glede på skolen. En språkutviklende undervisning omfatter arbeid med muntlighet, ordforråd, lesing og skriving. Ideer og opplegg som presenteres på bloggen har fokus på å sammenkoble disse ferdighetene.
Å lære et andrespråk som redskap for faglæring tar tid. Cummins (2017) antyder at dette kan ta 5–7 år. Ved å jobbe parallelt med språk og fag i opplæringen vil dette lette innlæringen for elevene.

Bli kjent med elevene og finn utfordringer som passer for alle.

Det er et kjent pedagogisk prinsipp at læring skjer best når man kan bygge videre på sine forkunnskaper. Ved å trekke inn elevenes bakgrunn, bygges en bro mellom det kjente og ukjente, og eleven vil ha større mulighet for å tilegne seg nytt stoff.
For å legge til rette for best mulig tilpasset opplæring må læreren ta utgangspunkt i elevens kunnskaper. Det må være et mål at eleven skal oppleve både identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse.

For å kunne tilrettelegge undervisningen ut fra elevenes nivå, må vi vite hva elevene kan både språklig og faglig. Vi må også bli godt kjent med hver enkelt elev. Hva er deres interesser, hvilke erfaringer har de med seg og hvordan kan jeg som lærer skape trygge rammer for den enkelte? Alle elevene skal ha tilpassede utfordringer, den raske, den stille, hun som trenger litt lengre tid, han som ikke har sovet så godt i natt, hun som ikke klarer å sitte rolig, han som bekymrer seg for lillebroren i hjemlandet og han som jobber iherdig.

Planlegging av undervisningen må ta utgangspunkt i elevgruppa og de målene som skal nås. Tekster og læremidler bør velges ut fra hvilke mål som skal nås i stedet for å la læreboka bestemme.

Les mer om planlegging, mål og vurdering her.
Ideer til «bli kjent» aktiviteter

 

Ta i bruk elevenes ressurser

Elevene har med seg ulike erfaringer, kunnskaper og ferdigheter. For de flerspråklige elevene kan dette være språkkunnskaper, ulik kulturell bakgrunn og erfaringer som kanskje virker fremmede for andre. Ved å ta høyde for det store språklige og kulturelle mangfoldet, åpnes det opp for spennende samtaler om identitet, språk og kulturer. Alle elevene opplever på denne måten både en anerkjennelse av sine erfaringer, samtidig som at elevene også lærer av hverandres erfaringer og på den måten blir bedre rustet til å klare seg i et sosialt fellesskap.

Nesten alle elevene kan mer enn ett språk. Dette er vanlig i mange norske klasserom. De som behersker flere språk har mange fordeler. Det er viktig for elevenes identitetsutvikling at de opplever anerkjennelse for hvem de er, sin kultur og sitt språk. I klasserommet må flerspråklighet være normalen. Det å få bruke hele sitt språkrepertoar og oppleve at dette anerkjennes som en ressurs, gir elevene muligheter til å oppleve både identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Det å oppdage at språkene vi kan blir verdsatt og kan være en ressurs for andre er viktig, det jeg kan fra før er noe jeg kan bruke videre i framtiden og for læring.

En undervisning som støtter elevenes hele språklige repertoar skaper rom for læring og identitetsutvikling. Når elevene kan ta med alle sine språklige og kulturelle erfaringer inn i klasserommet får de større muligheter til å lykkes.
Her er noen lenker som viser hvordan ressursperspektivet kan tas i bruk i praksis.

En flyktningekompetent lærer.
Drageverksted – inkluderende samarbeidsprosjekt
Flerspråklige eventyr
Sterkt møte mellom ungdommer
Alle innlegg tagget med mangfold som ressurs

Ha høye forventninger til elevene

Ha høye forventninger til elevene, og gi mye støtte. Elevene trenger å få utfordringer på sitt nivå, hvis vi skal komme videre er det viktig at oppgavene verken er for lette eller for vanskelige. Det er viktig å forsikre seg om at elevene forstår hva som forventes av dem, hvordan de kan gripe an læringsoppgaver og hvilke mål de skal strekke seg imot.
Planlegg hvordan du kan støtte elevene underveis i læringsprosessen. Med støtte menes et stillas som kan hjelpe elevene å ta del i undervisningen som han eller hun er kognitivt, men ikke språklig klar for. Støtte i denne sammenhengen har også som mål å gi eleven strategier for å kunne klare liknende læringssituasjoner mer selvstendig etter hvert. Støtten skal være variert og tilpasset eleven.

Skap rom for muntlig samhandling

Å bruke språket i interaksjon med andre er vesentlig når man skal lære seg så vel første- som andrespråk. (Gibbons 2010)

Forskning har vist at mye av tiden i norske klasserom blir brukt på individuelle skriftlige oppgaver, men all språkopplæring bør vektlegge muntlighet, spesielt i en begynnerfase. Elevene trenger å få trening i å lytte, tale og samtale. Muntlighet i skolen består av ulike delferdigheter som å lytte, å argumentere, stille spørsmål og vurdere (Evensen, 2016).

 
For mye individuell oppgaveløsing eller individuelle arbeidsplaner der læreren er mer tilbaketrukket, er ikke så gunstig. Det er viktig å utvikle faglige læringsfellesskap der alle elevene kan være språklig aktive, slik at de minoritetsspråklige elevene inkluderes og får større læringsutbytte (Udir, 2015 a).
Elevene må få være aktive i kommunikasjon med andre – både lærer og medelever. De må få mange anledninger til samhandling.

For at muntlig aktivitet i klasserommet skal gagne alle, må man sørge for et trygt og godt klassemiljø. Det må være rom for å prøve og feile. Å sørge for et trygt og motiverende læringsmiljø er lærerens ansvar. Det er viktig at elevene er trygge nok til å spørre og si fra hvis det er noe de ikke forstår. Kooperativ læring, eller samarbeidslæring har mange fordeler i det flerspråklige klasserommet.

En undervisning med mye interaksjon består av varierte muntlige aktiviteter som gir alle elever gode muligheter til å samhandle og det er selvsagt mange måter man kan legge til rette for muntlig interaksjon i klasserommet. Her er noen forslag knyttet til ulike nivåer og læreren må selvsagt tilpasse til sin klasse. Målet er å gi alle elever muligheter til å lære sammen med andre, bruke språket og gjennom samtaler utvikle ny kunnskap og gode relasjoner (Evensen, 2016).

Skap forståelse gjennom felles opplevelser

Å ta med elevene ut av klasserommet, skape felles opplevelser som dere kan samtale om i ettertid vil skape mange gode muligheter for muntlig interaksjon, som igjen vil gjøre det lettere for elevene å huske ordene. Når man er ute på tur, eller holder på med faglige aktiviteter vil det være naturlig å arbeide med nye ord og begreper. Gjennom slike aktiviteter blir ordene koblet til en kontekst og det blir mer meningsfylt å skulle lære ordene.

Muntlige ferdigheter og samhandling – noen ideer
Les flere ideer her

 

Knytt sammen muntlige og skriftlige aktiviteter

Som lærere for elever som lærer norsk som andrespråk, må vi regne med at elevene vil trenger mye støtte for å forstå ordene i abstrakte fagtekster. Vi må bygge bruer fra det kjente hverdagsspråket til skolespråket. Bruk av konkreter og aktiviteter som samtaler, oppgaveløsing og lesing, hjelper og støtter elevene i andrespråksopplæringen.Sirkelmodellen er en modell som tar utgangspunkt i Vygotskys proksimale utviklingssone. Denne modellen kan danne utgangspunkt for arbeidet med å knytte sammen muntlige og skriftlige aktiviteter. Målet er at elevene med tilstrekkelig støtte underveis i prosessen vil kunne utvikle både språket og kunnskapene. Sirkelmodellen består av fire faser. Fase en handler om å bygge opp kunnskap og arbeid med førforståelse. I fase to studeres modelltekster for at elevene skal få en forståelse av tekstens oppbygging og struktur. I fase tre skriver man en felles tekst, dette vil også hjelpe elevene i forståelsen av hva som forventes i en slik tekst. Og i fase fire skriver elevene egne tekster.

Her kan du lese mer om sirkelmodellen og skriving av brev og e-post og her er sirkelmodellen brukt i skriving av fagtekst.
Bygg broer fra hverdagsspråk til fagspråk
Mer om sjangerpedagogikk

 
Sist, men ikke minst….

Ha det gøy og undervis med hjertet

 


Tone Evensen

Jeg er lærer på grunnskole for voksne og deler dagen med 16 fantastiske gutter mellom 15 og 18 år. De lærer norsk og jeg lærer pashto og dari. Hvis noen lurer, kan jeg melde om motiverte, høflige, blide gutter med mye humor. Målet mitt som lærer har alltid vært å bidra til best mulig læringsutbytte for alle elever. Jeg ser på hver elev som en ressurs i klasserommet og gjør mitt beste for å lære hver og en av dem å kjenne. De siste 3 årene har jeg jobbet på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Der har jeg jobbet med å utvikle læringsressurser og holdt en rekke kurs for lærere og skoleledere rundt om i Norge.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: