Fortellerverksted

Jeg må dele en fantastisk erfaring med dere før jeg tar vinterferie. Etter jul har jeg hatt en gruppe voksne deltagere i introduksjonsprogram. Undervisningen er lagt til fredag ettermiddag og på planen står det Alt norsk, hva nå det skal bety? Sagt med andre ord, jeg fikk ganske frie rammer og mulighet til å ta i bruk kreative prosesser i norskinnlæringen.

Deltagerne er voksne, det er fredag ettermiddag og mange av deltagerne har barn som venter, en liten ekstrajobb og de er slitne etter ei uke med fullt program (Praksis, lastebilkurs, norskundervisning og andre introkurs). Jeg ønsket å gi deltagerne på dette kurset  en undervisning med mye interaksjon. På dette kurset skal vi forberedes til å delta aktivt i samfunnet rundt oss. Derfor ville jeg ha varierte muntlige aktiviteter som gir alle gode muligheter til å samhandle.

Hvorfor muntlig fortelling?

Muntlig fortelling er en god måte å engasjere deltagerne på. Ved å arbeide med muntlig fortelling arbeider vi også med mange ulike grunnleggende kompetanser og ferdigheter, sånn som språkutvikling, interkulturell forståelse, kulturell bevissthet, fantasi og kreativitet.

Et av særtrekkene ved muntlig fortelling er dets evne til samspill. Når en fortelling fortelles, oppleves fortellingen ut fra individuelle referanser og dette setter i gang en kommunikasjon innad i en gruppe. Dette samspillet bidrar til å skape et fellesskap basert på tillit

Fordi det er en aktiv og praktisk prosess, reduserer muntlig fortelling muligheten for at elevene blir passive. Med bakgrunn i min vil jeg påstå at muntlig fortelling oppmuntrer (stille) deltagere til å bli mer engasjerte og ta ansvar for egen læring. Dette er mulig fordi muntlig fortelling tilbyr et kjent referansepunkt som kan utnyttes i læringen av et nytt fag, og det fremmer tillit hos voksne elever. Enkelt sagt: “Interested students are engaged students”

Hva gjør vi?

Dette var utgangspunktet og første fredag etter oppstart i januar satte vi igang. Vi har lekt, snakket, lyttet og tegnet fortellinger. Deltagerne er entusiastiske, engasjerte og ivrige. Deltagerne har fra dag 1 samtykket i at jeg kan dokumentere prosessen vi er i, med film og notater. Dette er til internt bruk selvsagt og mulighetene for å se sin egen utvikling, var en faktor som spilt inn i denne avtalen.

Vi har brukt mange ulike aktiviteter, men hovedfokus har vært å få alle deltagerne til å være muntlig aktive. Et mål er at fortellingen skal hjelpe dem til å utvikle sine muntlige ferdigheter slik at de kan samtale om og fortelle om ting de er opptatt av, og ikke bare “Jeg pusser tennene”, “Jeg dusjer hver dag“.  For hva snakker vi egentlig om med kollegaer, naboer og venner? Vi prøvde oss på et lite rollespill, med en slik samtale: Hei! Jeg heter Tone. Jeg våkner klokka 7, jeg pusser tennene. Vi fikk oss en god latter og så lite skal det til for å skape et fellesskap i en gruppe, en intern sjargong.

Vi starter gjerne timen med en oppvarmingsaktivitet. Slike aktiviteter hjelper oss å fokusere, skape trygghet, å sørger for at deltagerne er tilstede her og nå. Et eksempel på en slik aktivitet er:

Hvem stjeler nøkkelen?

En enkel øvelse for å skjerpe hørselen. En person sitter med bind for øynene på en stol et stykke fra de andre. Resten sitter i ring rundt. Personen med bind for øynene har et nøkkelknippe liggende mellom bena, på gulvet. Målet er å beskytte nøkkelen fra mulige tyver. De andre deltagerne skal forsøke å liste seg stille fram og stjele nøklene. Den blinde kan peke i den retningen han tror tyven kommer. Hvis han peker på tyven må denne sette seg igjen og en ny person prøver seg. Denne øvelsen får alle deltagerne til å skjerpe hørselen.

Hva slags fortellinger?

Til nå har vi jobbet mest med personlige fortellinger og hverdagsfortellinger. Deltagerne har fortalt fortellingen om navnet sitt, en fortelling fra barndommen og fortellinger fra sin egen reise. De har også fortalt fortellinger om mat. Vi starter med at jeg modellerer den type fortelling jeg ønsker at vi skal jobbe med. Deretter sitter deltagerne sammen i par, de forteller for hverandre. Her har jeg styrt dette, slik at hver deltager forteller i 3 eller 5 minutter, før de bytter. Ved å styre tiden, sikrer jeg at alle får mulighet til å snakke. Hvis de ikke klarer å fylle tiden, kan partneren stille spørsmål. På slutten av timen har noen fått komme fram og dele sin fortelling med de andre. Alle har i løpet av 4 uker fått dele sin fortelling foran hele gruppa. Det har vært fortellinger om matlaging i militæret, kjærlighetsfortellinger, en dramatisk fødsel, motorstopp langs veien, en fars kamp for å sikre skolegang for barna sine og bestemors matlaging.

Nå har vi begynt å nærme oss tradisjonsfortellingene. Vi har tegnet historiekart og jobbet med gjenfortelling av eventyr. Dette skal jeg fortelle dere mer om etter vinterferien.

Elevene er engasjerte, de kommer forberedt og er ivrige etter å dele sine erfaringer. Når vi hadde fortellinger om mat, kom en voksen mann med deilig syrisk mat, filmklipp fra prosessen i eget kjøkken og fortellingen bak maten. Deltagerne kommer fordi de har lyst til å være der og vi har flere ganger glemt tiden.

Vil du lese mer om å jobbe med fortellinger:

Inkluderende fortellerverksted

Oldemors perler og andre fortellinger

Dramaøvelser – fortellerverksted